Postkortene fra fortiden, kapittel 1
Et lettlest mysterium i syv deler
av Thea Sofie Melberg
Tirsdag 12. januar 1954
Alfred og jeg.
Det var en fin dag.
Vår siste dag sammen.
Kapittel 1
En gammel hatt
Kristin Pedersen sitter på toget. Hun drikker kaffe og ser ut av vinduet. Klokka er nesten åtte om morgenen, og hun er trøtt. Sola er på vei opp, og himmelen er rød og vakker. Toget passerer Tønsberg og kommer til Sandefjord. Kristin lener hodet mot vinduet. Hun sover nesten. Hun glemmer kaffen, og nå er den kald.
– Er det ledig her?
Kristin våkner av en høy stemme. Ved siden av henne står en ung mann med en rar, gammel hatt.
– Er det ledig her? sier han igjen. Han peker på setet ved siden av Kristin.
Kristin nikker.
– Ja. Ja, så klart, sier hun.
Mannen setter seg og tar av seg hatten. Han har kort, brunt hår og har på seg en elegant, svart jakke. Han holder i en blomsterbukett. Skal han på fest, kanskje?
Toget kjører fra stasjonen, mot Larvik.
Mannen ser på Kristin.
– Hvor skal du? spør han.
Kristin nøler litt. – Øh … til Larvik.
– Kommer du fra Larvik?
– Nei, jeg kommer fra Nord-Norge, men jeg bor i Oslo. Jeg er journalist.
Mannen smiler.
– Journalist! Så spennende! Jeg jobber i studentavisen. Jeg studerer medier på universitetet. Jeg liker å skrive. Men jeg vil gjerne jobbe med TV, akkurat som bestefaren min.
Kristin smiler også. Mannen er hyggelig.
– Skal du på fest? spør Kristin, og peker på blomstene.
– Nei, ikke akkurat, sier mannen. – Jeg håper å møte noen i dag. En dame.
Han smiler og blunker. – Hvis hun er hjemme da.
– Og du? Hva skal du gjøre i Larvik? spør mannen.
– Jeg jobber med en artikkel. Jeg skal intervjue en dame. Hun har en interessant historie å fortelle, sier Kristin.
Hun tenker på den unge damen hun skal møte. De snakket sammen på telefonen i forrige uke. Damen med postkortene. De mystiske postkortene.
– Ja? En historie? Jeg har også mange historier, sier mannen og ler. – Larvik er en flott by. Den var et sentrum for vikinger. Byen er best om sommeren. De har veldig god is på kafeen i sentrum.
Kristin smiler og nikker. Mannen fortsetter å snakke om Larvik. Litt historie, litt politikk, litt kultur. Kristin sovner nesten igjen, og drikker mer av den kalde kaffen.
De kjører inn på Larvik stasjon.
Kristin tar vesken og jakken og går av toget. Mannen går også av.
– Jeg skal ta en taxi, sier han. – Skal vi reise sammen?
– Nei takk, sier Kristin. – Jeg skal møte noen her på stasjonen.
– Ja vel, lykke til med artikkelen! roper mannen og setter seg inn i en taxi. Han mister hatten.
– Vent! Hatten din! roper Kristin, men det er for sent. Taxisjåføren kjører raskt ut på hovedveien.
Kristin tar med seg hatten. Det er en fin hatt. Grå, med en hvit stripe. Den ser gammel ut.
Kanskje de ses i Larvik? Hun vil gjerne gi hatten tilbake til mannen.
Plutselig kjører en gammel, rød Volkswagen inn på stasjonen. Bilen parkerer over tre parkeringsplasser. I bilen sitter en ung dame med briller.
– Heisann! roper hun vennlig, og åpner vinduet. – Der er du!
Kristin smiler. Det er damen med postkortene.
Vil du lese fortsettelsen? Hele historien er nå tilgjengelig som d-bok med integrert lydbok som støtter lesingen og ordliste med oversettelser til flere innvandrerspråk. Les mer her.
Postkortene fra fortiden er hentet fra romanserien Mysterier langt nord.
Thea Sofie Melberg har mer enn 10 års undervisningserfaring i norsk som andrespråk for voksne. Hun har jobbet med kreativ skriving både for nettmagasiner og for radio. For tiden jobber hun frilans med ulike skriveprosjekter, oversetting og med nettbaserte kurs i undervisningsmetoder for språklærere. Thea Sofie og kollega Sissel Ofstad står bak Facebook-gruppen Les norsk. Her gir de lærere og deltakere forskjellige lese- og skrivetips.