NORSK PÅ NETT - Kan digitale hjelpemidler løfte norskundervisningen?
Av: Gudrun Kringlebotn
101 digitale grep, av Tor Arne Wølner, Kåre Kverndokken, Mette Moe og Henriete Hoga Siljan
Skolen blir stadig mer digitalisert, og med alle mulighetene de digitale ressursene gir, kan det være utfordrende å vite i hvilken ende man skal begynne. Hvordan kan man være sikker på at den digitale bruken ikke går på bekostning av læringen, men faktisk løfter undervisningen?
Boka 101 digitale grep er en skattkiste for deg som lærer. Den inneholder hele 101 praktiske opplegg du kan benytte i undervisningen. Vi tok en prat med en av bokas redaktører, Mette Moe, om hvorfor og hvordan man kan jobbe digitalt i norskklasserommet. Mette er universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og underviser blant annet ved grunnskolelærerutdanningen.
Hva bør norsklæreren tenke på ved bruk av digitale ressurser i undervisningen? Har du konkrete tips?
Det viktigste er kanskje å være bevisst på at digitale ressurser i seg selv ikke nødvendigvis gir økt læringsutbytte. Man må alltid ta utgangspunkt i hva som skal læres i selve faget, og deretter spørre på hvilken måte det digitale kan bidra til dette. Opplegget vi beskriver i artikkelen «Nettbrett og novelle», viser at studentene hadde klare norskfaglige mål i utgangspunktet, mens bruken av nettbrett gav noen andre muligheter for å bearbeide en novelle. I Marte Blikstad-Balas’ artikkel peker hun på at til tross for at de fleste skoler nå har god tilgang på pc-er, nettbrett og digitale tavler, viser undersøkelser at man i stor grad jobber på samme måte som uten digitale redskaper. Det blir derfor viktig å finne situasjoner der det digitale kan tilføre noe annet og mer enn det å jobbe analogt.
Hvilke fordeler har det å jobbe digitalt i norskklasserommet? Er det noen deler av norskfaget som egner seg bedre enn andre?
En utfordring i norsk kan være å trene alle elevers muntlige ferdigheter så ofte som mulig. I helklassesamtaler er det ofte de samme som bidrar hver gang, mens andre forblir tause. I boka viser vi flere digitale grep som kan aktivisere alle elevene samtidig og forplikte dem til å dele ideer, innspill og meninger gjennom aktiviteter med lav inngangsterskel. Lydopptak av muntlige tekster som fagsamtaler og ulike former for presentasjoner kan også lette vurderingsarbeidet og frigjøre tid.
Kritisk literacy blir en stadig viktigere kompetanse i vår verden full av «fake news», og det å jobbe med kildekritikk vil selvsagt være viktig også i norskfaget – for eksempel ved å lære å bruke nettet på en kildekritisk måte.
I skriveforskningen legges det i dag stor vekt på å jobbe med autentiske tekster, altså teksttyper som elevene kjenner fra sin egen hverdag, og som har en funksjon også utenfor klasserommet. Det å bruke multimodale tekster som elevene kjenner, for eksempel fra sosiale medier, blogger og musikkvideoer, og arbeide faglig med dem kan være både motiverende og bevisstgjørende.
En rekke digitale verktøy gjør det også mulig med samskriving, og man kan få tekstrespons på en mer dialogisk måte enn der man før satt alene med teksten sin.
Mange føler seg sikkert usikre på det digitales inntog i skolen. Hvor bør man begynne hvis man på en enkel måte vil begynne å jobbe digitalt i klasserommet?
Det kommer jo an på klassetrinnet. Med iPadens inntog i skolen er det å produsere sammensatte tekster intuitivt og enkelt. Det å jobbe digitalt med respons på muntlige og skriftlige tekster, for eksempel ved å lese inn responsen som lydfil, er også noe som kan lette norsklærerens arbeid og kan bidra til å jobbe prosessuelt på en bedre måte. Dette gjør de fleste lærere allerede.
Og avslutningsvis: Hvilke tre digitale apper/ressurser vil du anbefale for bruk i norsktimene?
Da vil jeg trekke fram Samtavla som en egnet ressurs når det gjelder å dele korte innspill i plenum. Her kan man hente opp elevenes førkunnskaper, la dem ta stilling til påstander, idemyldre, komme med korte faglige innspill og så videre. Audacity kan man bruke til å gjøre lydopptak til faglige hørespill, dramatisering, podkast, lyddusjer. Timeline (Timeline RWT og Timeline JS) kan brukes til å lage digitale oversikter over for eksempel handlingen i skjønnlitterære tekster eller perioder i litteratur og språkhistorie.