Norsk nå! og den nye læreplanen

Kan læreverket Norsk nå! brukes til Læreplan i norsk for voksne innvandrere (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2021, heretter omtalt som den nye læreplanen)? Til dette er svaret et rungende JA.

Den nye læreplanen bygger, som den forrige læreplanen, på språksynet og læringssynet i Det felles europeiske rammeverket for språk (Council of Europe, 2001 og Utdanningsdirektoratet, 2011, heretter kalt Rammeverket) og på deskriptorskalaene i Rammeverket. I tillegg har det kommet en revidert versjon av Rammeverket – Companion Volume with new descriptors (Council of Europe, 2020, heretter kalt CV20). Både Rammeverket av 2001 og CV20 – og dermed den nye læreplanen – legger et bruksbasert syn på språk og språklæring til grunn. I Rammeverket, CV20 og i læreplanen kalles dette en handlingsorientert tilnærming, og den synliggjøres ved at det legges vekt på hva språkinnlæreren kan bruke språket til – altså ferdigheter i å bruke språket heller enn kompetanse om språket:

Gjennom arbeid med faget skal voksne innvandrere lære å bruke det norske språket til å skape mening, samhandle med andre og uttrykke tanker, synspunkter og ideer. (…) Rammeverket legger til grunn at språk utvikles gjennom deltakelse i kommunikasjon og samhandling i varierte og meningsfulle sammenhenger. (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2021, s. 3)

En kan alltid innvende mot et læreverk at «tiden løper fra det», men når det gjelder Norsk nå!, er dette innvendinger som kun vil være gyldige på overflaten: Det har for eksempel vært (og pågår fortsatt) en gjennomgripende utvikling når det gjelder digitale løsninger for kjøp og salg, slik som at en nå betaler bussbilletten gjennom en app i stedet for i en automat eller hos sjåføren, at en kan betale med vipps, at kunder må (kan) hente og registrere henting av pakker i sentralt plasserte helautomatiserte pakkesentraler osv. Disse endringene er (naturlig nok) ikke med i Norsk nå!, men gjør dette at tiden har løpt fra læreverket? Som forfattere av læreverket mener vi at det ikke er mulig å hevde at Norsk nå! er utdatert, eller at det ikke kan brukes i arbeid med den nye læreplanen i norsk for voksne innvandrere. Snarere tvert om. Hvis en ser bort fra den digitale utviklingen som har skjedd de siste årene, er Norsk nå! nemlig et læreverk som er svært relevant fordi det lever opp til det språksynet og læringssynet som Rammeverket, CV20 og den nye læreplanen legger til grunn. Den digitale utviklingen vi ser i samfunnet skjer uansett så hurtig og er tidvis så uoversiktlig at det er tvilsomt om et læreverk alene kan ruste innlæreren til å forholde seg kritisk og bevisst til den. Her må nødvendigvis læreren spille en sentral rolle. Når det er sagt, vil vi understreke at vi i leksjon 15 (A2-nivå), faktisk retter søkelyset på nettbruk, og vi setter opp åtte forslag til det vi fortsatt mener er fornuftige nettvettregler (Nilsen & Fjeld, 2016b, s. 189).

Videre i teksten vil vi argumentere for hvordan og hvorfor Norsk nå! er et læreverk som passer å bruke sammen med den nye læreplanen: Vi vil vise hvordan språksyn og språklæringssyn i Norsk nå! stemmer godt overens med språksyn og språklæringssyn i den nye læreplanen.

Kjerneelementer: Språklige aktiviteter

Den nye læreplanen henter flere overskrifter fra læreplanene i læreplanverket for ordinær grunnskole og videregående skole, slik som kjerneelementer, tverrfaglige tema og grunnleggende ferdigheter (se for eksempel Læreplan i norsk, Kunnskapsdepartementet, 2019). Kjerneelementene i den nye læreplanen peker på hva som skal stå sentralt i norskopplæringen, uansett hvilket nivå innlæreren arbeider med. Bortsett fra punktet om språklæringsstrategier, handler kjerneelementene om det som i Rammeverket og i CV20 kalles språklige aktiviteter, nemlig resepsjon, produksjon, samhandling (interaksjon) og mediering. I CV20 framstilles forholdet mellom disse språklige aktivitetene slik:

Figur 1: Språklige aktiviteter, CV20, s. 34

Det er særlig i CV20 at den språklige aktiviteten mediering løftes fram, og i CV20 er det tatt inn en del nye skalaer knyttet til denne språklige aktiviteten. I tillegg er det i CV20 lagt vekt på verdien av translanguaging, eller flerspråking på norsk.

Mediering handler om å videreformidle mening, arbeide med forståelse, ordlæring og språklæring generelt – og flerspråking er viktig her fordi mediering kan skje ved hjelp av innlærerens samlete språklige repertoar. Den språklige aktiviteten mediering må, som vi ser i modellen i figur 1, ses i sammenheng med de språklige aktivitetene resepsjon, produksjon og interaksjon.

I Norsk nå! står mediering og flerspråking sentralt. Eksempler på dette er oversikten med spørreord på flere språk, ordbank i tekstboka i hver leksjon med påfølgende oppgaver i arbeidsboka innledet av spørsmålet Hva heter det på ditt språk?, Og du?-oppgaver i forbindelse med tematikkene i de forskjellige leksjonen, og Finn ut-oppgaver i forbindelse med en del av tematikkene som det arbeides med. I Finn ut-oppgavene oppfordres innlærerne til å søke etter relevant informasjon digitalt.  

Tverrfaglige tema

Et annet sentralt begrep i den nye læreplanen er tverrfaglige tema: «De tverrfaglige temaene legger overordnete tematiske rammer for norskopplæringen med utgangspunkt i sentrale samfunnsutfordringer.» (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2021, s. 6) De tverrfaglige temaene kjenner vi igjen fra læreplanverket for grunnskolen og den videregående skolen, jf. Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen (Kunnskapsdepartementet, 2017). I læreplanen for voksne innvandrere er det to temapar som løftes fram: Folkehelse og livsmestring og Demokrati og medborgerskap. I Norsk nå! er det svært mange tekster og oppgaver knyttet til disse gjennomgående temaene, for eksempel kulturell og sosial formidling i hver leksjon (kunst og dikt), familiekonstellasjoner i det norske samfunnet (A2, leksjon 13), trafikksikkerhet (A1, leksjon 9) og helse og kosthold på både A1 og A2. I tillegg har Norsk nå! en fast post i leksjonene på A2-nivå, kalt Vet du det?. I denne faste posten tas det opp tematikker som kan knyttes til begge de to temaparene under tverrfaglige temaer, for eksempel samlivsformer, miljøvern, jobbsøking, egen identitet, i tillegg til nettvett og sosiale medier.  

Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene som beskrives i den nye læreplanen, er Digitale ferdigheter og Å kunne regne. De øvrige grunnleggende ferdighetene som ellers løftes fram i de ulike fagene i ordinær grunnskole og videregående skole, anses å inngå som en del av fagets kjerneelementer. De grunnleggende ferdighetene Digitale ferdigheter og Å kunne regne er godt ivaretatt i Norsk nå!:

Digitale ferdigheter: I lærerveiledningen til Norsk nå!, s. 60-62, har vi skissert digitale læringsmål basert på Utdanningsdirektoratets Rammeverk for grunnleggende ferdigheter (Utdanningsdirektoratet, 2012) samt referert dette rammeverkets definisjon på hva grunnleggende ferdigheter er. Basert på dette rammeverket har vi satt opp seks punkter om delferdigheter, og disse delferdighetene er løftet videre til tekster i tekstboka og oppgaver i arbeidsboka, for eksempel Finn ut-oppgaver som oppfordrer til nettbasert informasjonssøk, oppgaver der innlæreren skal skrive e-poster eller meldinger, samt at deltakerne oppfordres til å gjøre skriftlig produksjon både for hånd og digitalt. Disse oppgavene er merket med eget ikon fordi arbeidsboka er designet for å i størst mulig grad kunne fungere selvinstruerende.  

Å kunne regne: I Norsk nå! finnes det flere eksempler på oppgaver der innlærerne arbeider med ulike typer matematiske oppgaver på norsk. På A1-nivå introduseres ord for de fire regneartene på norsk, og på A1-nivå og A2-nivå er det flere oppgaver der innlærerne arbeider med praktisk matematikk. Dermed blir innlæreren orientert i det norske samfunnet når det gjelder dette (jf. det tverrfaglige temaet livsmestring), i tillegg til at innlæreren får norske lære ord og uttrykk som er nødvendige for å kunne gjøre og bruke praktisk matematikk i en norsk kontekst, slik som handlinger knyttet til personlig økonomi, kontantsystemet, kortbetaling, betale regning og å sette opp regnskap og budsjett. Norsk nå! inneholder dessuten flere grafiske fremstillinger som innlæreren utfordres til å tolke og beskrive på norsk.  

Språklæring: en handlingsorientert tilnærming

I Norsk nå! legges en bruksbasert og altså handlingsorientert tilnærming til grunn for språklæring. Dette er, som vi har sett, i tråd med den nye læreplanen, med Rammeverket og med CV20. I tillegg til punktene over, som allerede har pekt på sammenhengene mellom den nye læreplanen og Norsk nå!, vil vi understreke og oppsummere følgende sider ved læreverket som støtter en slik tilnærming til språklæring:

Ordlæring: Gjennom ordbank i starten av hver leksjon etableres et sentralt og håndterbart omfang ord knyttet til arbeid med tematikken som leksjonen tar opp. Dette arbeidet skjer både i tekstboken og i arbeidsboken. I arbeidsboken oppfordres innlæreren til å bruke sitt samlete språklige repertoar til å forstå ordene – forståelse er nødvendig for at læring skal komme i gang.

Tematikk: Selv om den nye læreplanen ikke har innhold under «domener» slik den gamle hadde det, vet alle norsklærere at man jo må snakke om «noe». I Norsk nå! er tematikkene som er valgt ut fortsatt aktuelle i så måte, og de er tilpasset det språklige resepsjons-, produksjons- og interaksjonsnivået en kan forvente på henholdsvis A1- og A2-nivå.

Innhold og bruk, ikke strukturer: Vekten på språkstrukturer (grammatikk) er tonet kraftig ned i Norsk nå!, og det som finnes av slikt arbeid er nært knyttet til tekst og tematikk. Arbeidet har altså en tydelig semantisk dimensjon – eller en tydelig innholdsdimensjon, om en vil. Dette er spesielt viktig for innlærere som ikke har lang skolebakgrunn, men også for innlærere som trenger en «åpen» dør inn mot språket – ikke en dør der innlæreren avkreves et «grammatikkpass» for å komme gjennom. Hvordan språket presenteres og arbeides med i Norsk nå!, er altså veldig i tråd med CV20 – og med den nye læreplanen.

Funksjonelt tekstsyn: Et funksjonelt tekstsyn vil si at en har fokus på hva som er en teksts funksjon og hva som kjennetegner denne teksten. I Norsk nå! er vi opptatt av å vise språkinnlærerne hvilke teksttyper innlæreren kan ha bruk for, og hvordan disse teksttypene kan se ut, og hva som kjennetegner dem. Dette blir det særlig arbeidet med arbeidsboka, og her er det tydelige skriverammer til tekstarbeidet. Vi arbeider med ordforråd knyttet til tematikk, vi viser fram aktuelle setningsstartere, presenterer modelltekster og legger til rette for både felles og individuell tekstskaping.

Scenarioer: Tidligere ble arbeid med scenarioer kalt «kommunikative øvinger», men nå kalles dette også for «iscenesettelse» eller «scenarioer» (Council of Europe, under utgivelse). I Norsk nå! viser tekstene i tekstboka og lytteøvingene fram og bearbeider ulike scenarioer slik at innlærerne selv kan praktisere dem før de tar dem i bruk utenfor klasserommet. Øvingene gir også innlærerne mulighet til å kjenne igjen situasjoner de muligens har vært i, men ikke har mestret å orientere seg språklig i. Dermed virker læreverket systematiserende fordi det hjelper innlæreren til å ordne innputt slik at innlæreren føler mestring.

Illustrert grammatikk – grammatikken i bruk: Forfatterne av Norsk nå! utviklet, som de første i landet, allerede til 2006-utgaven en illustrert minigrammatikk. Denne minigrammatikken ble videreutviklet til utgaven som kom i 2016. Den illustrerte minigrammatikken viser grammatikken i bruk, altså konkretiserer den, og dermed knyttes grammatikk og innhold sammen slik at grammatiske strukturer (og systemer) ikke framstår som adskilte fra bruk og kontekst. Illustrasjonene viser innlæreren hvordan grammatiske former bidrar til å gi et utsagn innhold, og dette innholdet knyttes til bruken av utsagnet og til situasjonen utsagnet (kan) brukes i.

Oppslagsliste over frekvente fraser og mønster: Den handlingsorienterte og bruksbaserte tilnærmingen som CV20 og den nye læreplanen legger til grunn, er helt nødt til å bli tydeligere i læreverk i årene som kommer. Det betyr blant annet at innlærere ikke først og fremst ordner språklig erfaring i grammatiske kategorier, men at de systematiserer språklig erfaring ved hjelp av mønster og eksemplarer som er frekvente og tydelige. I Norsk nå! har vi fokus på dette, og vi har, i tillegg til tekster og oppgaver som synliggjør dette, en oppslagsliste over frekvente fraser og mønster knyttet til brukssituasjon bakerst i tekstboka.

Figur 2: Faksimile fra tekstboka til læreverket Norsk nå!.

Norsk nå kan trygt anbefales i 2022.

- Gølin Kaurin Nilsen og Jorunn Fjeld, forfattere av Norsk nå!

Kilder:

Council of Europe (2020). Common European Framework of Reference for Languages: Learning, teaching, assessment – Companion volume. Council of Europe Publishing, Strasbourg, available at www.coe.int/lang-cefr.

Council of Europe (under utgivelse). Literacy and Second Language Learning for the Linguistic Integration of Adult Migrants (LASLLIAM). Reference guide on Literacy and Second Language Learning for the Linguistic Integration of Adult Migrants (LASLLIAM) (coe.int)

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (2021). Læreplan i norsk for voksne innvandrere. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. juni 2021 med hjemmel i lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 30. Læreplan i norsk for voksne innvandrere - Kompetanse Norge

Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/

Kunnskapsdepartementet (2019). Læreplan i norsk (NOR01-06). Fastsatt som forskrift. Lærplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/nor01-06?lang=nob

Nilsen, G. K. & Fjeld, J. (2016a). Norsk nå! Arbeidebok. 2. utgave. Fagbokforlaget.

Nilsen, G. K. & Fjeld, J. (2016b). Norsk nå! Tekstbok. 2. utgave. Fagbokforlaget.

Nilsen, G. K. & Fjeld, J. (2017). Norsk nå! Lærerveiledning. 2. utgave. Fagbokforlaget.

Utdanningsdirektoratet (2011). Det felles europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering. Oversettelse: Stephanie Hazel Wold. det-felles-europeiske-rammeverket-for-sprak-2011.pdf (udir.no)

Utdanningsdirektoratet (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter (udir.no)