10 tips: slik jobber du med litteratur i engelsk
I Echo Teacher’s guide finner du 10 forslag til hvordan du og elevene kan jobbe med litteratur på engelsk ungdomstrinn. Her får du en kjapp oppsummering.
Digital storytelling:
Digital historiefortelling er en metode som lar elevene skape egne, flermediale produkter ved å kombinere lydopptak og bilder. Metoden kan brukes i alle fag og for mange ulike emner, men er spesielt nyttig når man arbeider med litteratur fordi den lar studentene skape kreative, personlige tilsvar til det de har lest. Arbeidet kan godt foregå på egenhånd, men hvis man jobber i par eller små grupper, fremmer det også det kommunikasjonsmessige formålet med oppgaven.Reader’s theatre: Begrepet “reader’s theatre” beskriver en måte å arbeide med litteratur hvor man benytter seg av høytlesning av tekst og tildelte roller. I sin enkleste form krever den kun at deler av en tekst blir tildelt ulike elever i en gruppe, og at elevene får øve på lesingen før de deler resultatet med resten av klassen. Denne metoden er en form for dramatisering av teksten, men krever ikke at elevene må spille ut rollene utover lydeffektene de lager ved å variere stemmen. Gitt at elevene får tid til å øve, vil denne aktiviteten involvere et lavt nivå av press, og med det bør hver av elevene føle seg komfortable nok til å delta. Elever som vanligvis sliter med å lese har meldt tilbake at denne metoden er motiverende, og at de lettere får tak i meningen bak det de leser.
Book browsing: mini-presentasjoner: I denne aktiviteten blir elevene bedt om å gi en kort presentasjon (muntlig eller skriftlig) om en bok for unge lesere, kun basert på omslaget og informasjonen det gir. Denne oppgaven er nyttig når elevene skal oppdage ny litteratur, og for å skape interesse for dette i klassen. Det kan være en god introduksjon til et leseprosjekt hvor hver elev velger en bok å lese over en gitt tidsperiode. Hvis skolen har et bibliotek, kan elevene bli bedt om å velge seg ut en bok de synes virker spennende. Alternativt kan læreren foreslå bøker eller tekster som elevene kan finne informasjon om på nett. Denne aktiviteten er nyttig fordi den ikke krever noe særlig lesing eller tidsbruk. Elevene kan presentere boken muntlig, enten i grupper eller til læringspartneren sin. Eventuelt kan de lage en kort digital presentasjon, for eksempel ved å bruke ‘digital storytelling’.
From literature to wiki: Wikipedia er kjent for de fleste elever som en nettside som gir rask informasjon om nesten hvilket som helst emne. Det er derimot få elever som har redigert eller bidratt til oppslagsverket selv. Kanskje noe overraskende inneholder Wikipedia mange kunnskapshull, og å fylle igjen disse kan være en god og motiverende forutsetning for et klasseprosjekt. I tillegg til den vanlige engelskspråklige Wikipedia-siden, finnes det også en versjon med forenklet engelsk – The Simple English Wikipedia – designet for engelsklærende i alle aldre over hele kloden. Artiklene her er kortere, og må også være skrevet på grunnleggende engelsk med korte setninger. Denne versjonen av Wikipedia er mindre fullstendig enn standardversjonen. Det gir mange muligheter til å skape nye artikler eller redigere eksisterende tekster, for eksempel i tilknytning til tekster og forfattere fra Tekstsamlingen i Echo. Et søk etter forfatternavn eller litteratur i The Simple English Wikipedia vil raskt vise sidene som allerede eksisterer innenfor emnet, eller foreslå at du kan lage en ny side.
Tableau: Å skape visuelle montasjer er en nyttig aktivitet for å visualisere en spesifikk scene fra en tekst. En gruppe elever skal gå sammen for å forberede og fysisk presentere et øyeblikk fra en tekst som om det var en scene fra et skuespill, frosset i tid. Elevene kan enten bli bedt om å velge et utdrag selv, eller læreren kan tildele utdrag til de ulike gruppene. Aktiviteten utfordrer elevene til å studere en tekst i detalj, diskutere hva som skjer, og hvordan de skal presentere det visuelt. I prosessen med å forberede montasjen må elevene tenke på mange ulike ting, som for eksempel hvordan de skal stå i forhold til hverandre, hvilken posisjon kroppene deres skal ha og hvilke ansiktsuttrykk som skal vises. Etter at de har presentert den visuelle fremstillingen, kan hver gruppe bli spurt om valgene de tok underveis. Denne aktiviteten er nyttig for elever som ikke har så mye leseerfaring, fordi prosessen med å visualisere ord på papiret ofte er det de synes er vanskeligst. I tillegg viser denne aktiviteten at lesere ofte har ulike meninger om hva som skjer i en tekst, noe som gir elevene god mulighet til å diskutere sine synspunkter og tolkninger. På grunn av overraskelseselementet, og fordi elevene skal prøve å gjette hva som skjer i de visuelle fremstillingene, er dette en engasjerende aktivitet som ofte inviterer til høyt nivå av deltakelse.
Witness statements: En historie involverer som regel kritiske øyeblikk hvor hovedkarakteren(e) må ta vanskelige avgjørelser. Lesere må ofte fylle inn tomrom i fortellingen, litt som i en rettssal hvor folk ofte er uenige om hva som faktisk har skjedd. Denne aktiviteten, basert på en dramateknikk, er bygget på nettopp slike rettsprosedyrer. Vitner blir bedt om å dele sine observasjoner om hovedpersonen i en fortelling. Disse vitnene bør være karakterer som ikke nevnes i teksten – enten karakterer elevene finner på, eller karakterer som læreren foreslår.
Station work: visualiser teksten: Bevegelse og variasjon i aktiviteter kan ofte motivere elever og gjøre det mulig å gå i dybden på en tekst mens man holder elevene interesserte. Å strukturere aktiviteter i stasjonsarbeid kan derfor være en givende tilnærming, selv om det kan kreve noe forberedelse og at du som lærer har mindre kontroll over aktiviteten når den foregår. Grunnprinsippet er at elevene tilbringer en tilmålt mengde tid med en spesifikk oppgave på én stasjon før de beveger seg videre til den neste. Gjennom førti minutter kan elevene rotere mellom fire stasjoner, hvor de vil jobbe med ulike aspekter av teksten eller med oppgaver som involverer ulike evner eller medier.
Working with song lyrics: Sangtekster er motiverende og praktiske tekstformer når man skal trene komunikative ferdigheter og litterær analyse. De fleste elever er kjente med sangene som er populære i sin aldersgruppe, og mange har sterke meninger om ulike artister og kvaliteten på musikken deres. En annen fordel med sangtekster er at de som regel er korte tekster – ofte med ukomplisert språk fordi populærmusikk gjerne sikter seg inn på et globalt publikum.
Teacher in role: ‘Lærerrollen’ er en god førlesningsaktivitet og introduksjon for studentene. Læreren blir en rollemodell ved å bruke ‘Teacher in role’ som en aktivitet, noe som avmystifiserer lærerens rolle og levendegjør teksten. I denne aktiviteten går læreren inn i en fiksjonell karakters tankesett og fremfører så rollen for elevene. Dette kan bli gjort på mange måter – for eksempel ved kostymebruk, aksent, hjelpemidler og kroppsspråk. Dette krever at læreren har god kunnskap om den fiksjonelle teksten, som eksempelvis kan være en novelle, en roman eller et romanutdrag.
Hooking the reader: Førsteinntrykk er viktige, og dette gjelder til og med når man skal velge en bok å lese. Forskning viser at bokomslag ofte er en av de viktigste faktorene som påvirker tenåringers valg av bøker. Derfor er det vanlig at forlag som ønsker å nå unge lesere legger mye vekt på omslagsdesign og paratekst – elementer som tittel, blurb, sitater fra anmeldelser og informasjon om eventuelle priser boken har vunnet.
Synes du denne teksten var nyttig?
Du finner mer utfyllende informasjon om hvert punkt, samt veiledning i nettressursen til Echo – helt gratis.
Under hvert hovedkapittel i Echo nettressurs finner du også over 50 undervisningsopplegg, både til tekstsamlingen og til andre tekster. Oppleggene viser kompetanse-, og læringsmål, lenke til den aktuelle teksten, og viser deg hvordan du kan vurdere aktiviteten.