Bli med på filosofi i barnehagen!
Filosofiske samtaler er en metode å utvikle barns tenkning på og en metode for å nærme seg andre mennesker. Ved å prøve å forstå hva andre mener og tenker, kan det føre til at en forstår seg selv og egen tenkning bedre.
Rammeplan for barnehagen sier: «Alle barnehager, uansett eierforhold, er forpliktet til å drive barnehagen i samsvar med dette felles verdigrunnlaget; respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet.» (Rammeplanen, kapitlet Barnehagens verdigrunnlag). Dette er viktige temaer som vi kan ta opp og få belyst i filosofiske samtaler med barn og ansatte.
Hvordan er det mulig å jobbe med filosofi med de aller yngste barna i barnehagen?
Jeg ønsker med denne boken å gjøre filosofi lett tilgjengelig for ansatte i barnehagen og gi forståelse for hva det vil si å arbeide med filosofi. Innholdet belyser hvordan personalet kan komme i gang med arbeidet gjennom eksempler og gode råd. Boken går tett på rammeplanen og viser hvordan arbeidet med filosofi er å jobbe etter rammeplanens mange temaer. Det vises spesielt til fagområdet religion, etikk og filosofi
Jeg har møtt filosofer som mener at man bør ha passert 30 år og ha en lang akademisk utdanning for å føre strukturerte filosofiske samtaler. Det hele handler om synet på mennesker, synet på barn og synet på hva en strukturert filosofisk samtale er. Barn er like kompetente som voksne. Forskjellen er at barn har tilegnet seg færre erfaringer og færre ord til å uttrykke seg med. Med en slik tilnærming til barn blir alle samtaler spennende og interessante. Du kan jakte på hva barn ønsker å formidle til deg verbalt og nonverbalt. Hva er det barn sier og uttrykker med kropp og mimikk?
Filosofi betyr kjærlighet til visdom og det er den aktiviteten barn gjør i møte med verden og i sin søken etter å forstå verden. Hvis du ser på hver samtale med barn som en gave av tillit, vil barna komme med flere interessante synspunkter fordi de opplever at du er interessert i dem og det de har å komme med. Slik lærer de seg å stille spørsmål for å få til en samtale og ikke kun få et svar, som mange voksne har lett for å gi barn. Å svare barn går raskere og er mindre krevende enn det som kan komme frem i en åpen samtale. Noen kan føle at de kommer i et dårlig lys hvis de ikke har svar på alt. Dette er noe av det vi må tåle å stå i, altså å ikke kunne alt i møte med barna.
I barnehagehverdagen spør barn, og de ansatte svarer. Fort, greit og effektivt. Barna vil oppleve oss som hele mennesker om vi er undrende og oppsøkende sammen med dem. Gjennom undring vil vi legge til rette for barnas kunnskapstørst og vitebegjær.
Dagens barn vokser opp i kunnskapssamfunnet. Kunnskap er lett tilgjengelig. Mine egne barn kan mer enn det jeg kunne på deres alder. Når vi tar deres spørsmål og tanker på alvor, og stiller dem spørsmål, kan vi bidra til at de utvikler seg som tenkende, spørrende, undrende og undersøkende mennesker.
«En stor fordel med å arbeide med barna i barnehagen fremfor i skolen, er at de yngre barna mer spontant gir uttrykk for de viktige tingene i livet. De undersøker – mer eller mindre systematisk eller vitenskapelig – slik som de første filosofene. De psykiske grunnmønstrene er derfor tydeligere, enklere og sterkere. Det første tankemønstrene er på vei å utvikle seg å bli til vaner. Er barna tre år, har de allerede mange tankesett og ord som kan brukes som for å snakke om dem. De kan også gjøre nye ting og lære seg termene eller orden for og rundt slik tankearbeid. Tenkningen er svært fysisk hos de små – man kan tenke seg at «hjernen er i virksomhet i hele kroppen.»
Bo Malmhester
