Mellom steder, rom og materialer

Sted og rom spiller med og blander seg inn i alt som foregår i barnehager. Det er ikke mulig å oppdage barnet uten å ta innover oss hvor barnet er. Hva er det med sted og rom, som er så selvsagt at vi ofte ikke tenker over den delaktighet som oppstår når vi trer inn i stedenes og rommenes mangfoldighet? I vår tidligere forskning på barns liv i barnehagen ble det tydelig for oss at barns kropper og hvordan kroppene forholder seg til hverandre inngår og beriker barns sosiale bånd. I tillegg befinner barn seg i rom og på steder. Når vi utvider blikket fra barn som individer og barn i samspill med andre barn, til å undersøke relasjoner mellom alt som er på sted og i rom, så åpner vi oss opp for de mange relasjoner som oppstår og forbinder seg med hverandre. Steder, rom og materialer blir aktører i barns sosiale samspill. I tillegg forbinder de menneskelige aktørenes forventninger seg med det som oppstår, og blir til diskursive praksiser som blander seg med tingene og stedene.

Hva vil vi med boken? Vi vil ta med leserne på romlige og stedlige utforskinger. Disse romlige og stedlige utforskningene vil vi drøfte i lys av materialitets og stedesteorier. Fenomenologer er opptatt av forholdet mellom mennesker og steder, som er sentrale for oss. Merleau-Pontys kroppsfenomenologi har som utgangspunkt at mennesket er stedlig og romlig forankret, og bebor sted og rom på en måte som setter alt i spill. Gjennom sin persepsjon flettes mennesket seg sammen med omgivelsene, der det etter hvert blir vanskelig å skille mellom hvor mennesket slutter og tingene begynner. Stedsforskeren Casey viderefører tenkningen om steder som noe omslutter menneskene som inntar steder og der steder er noe som er, men alltid blir skapt på nytt med de mennesker som inntar dem.   

Feminist og fenomenolog Ahmed gir oss innsikt i hvordan dette rommet eller stedet inntas ut fra hvem du er, om du er innenfor eller utenfor rommenes og stedenes forventninger.

Vårt møte de ny-materielle teoriene representert ved tenkere og forskere som Barad, Juelskjær og Lenz Taguchi, skapte forstyrrelser. Teoriene og begrepene forbandt seg til våre tidligere erfaringer og tankemønstre.  Vi ble nysgjerrige, og det oppsto mange ulike tråder som vi måtte følge og knytte oss til for å forstå dem. Den grunnleggende forskjelligheten var at de nymaterielle teoriene utfordrer subjektets unike stilling ved å vise til hvordan menneskelige og ikke-menneskelige ting inngår i gjensidige relasjoner, der lokale og globale diskurser deltar. Dette har betydning for forståelsen av pedagogikk, og hverdagslivet i barnehagen, men har også betydning for hvordan vi lever våre liv og hvordan vi tar inn over oss at mennesker er en del av verden og må leve i samspill med naturen hvis vi skal kunne sikre en bærekraftig framtid. Steder lever med barna i barnehagene, og blir til stedsminner. Hva slags stedsminner barna vil ha med seg er viktig tenke over.

 I boken bringer vi inn små innslag fra våre feltarbeid i barnehager, som små vignetter, blant annet vignetten «Kopp i kopp» og «LEGOklossen og det blå stoffet». Begge disse vignettene er lett gjenkjennelige lekesituasjoner fra barnehagen. Disse vignettene analyseres gjennom materialitetsteorier, der forbindelsene mellom barn og materialer utforskes og der oppmerksomheten rettes mot relasjonene mellom barn og materialer og ikke barna alene som samspillende individer.

Kopp i kopp

                 Vilje går bort til ‘kjøkkenbenken’ og tar ut koppene som står i benkskapet og stabler de oppi hverandre. Hen snur seg mot bordet og i bevegelsen faller koppene ned på gulvet. Toni iler til og i fellesskap plukker de opp koppene, som de gir til meg. De plasserer de øvrige koppene oppi hverandre og de bærer hvert tårn bort på bordet. Fra ‘kjøkkenbenken’ henter de fram flere kopper som igjen blir stablet som i et tårn. Også denne gangen raser koppene ned på gulvet. De spres utover gulvet og Vilje og Toni løper i hver sin retning og samler de sammen på gulvet. Toni henter fram et brett fra kjøkkenskapet og plasserer en og en kopp på brettet. Vilje bærer brettet med alvorlig mine bort til bordet, og de setter alle koppene ut over bordet. De setter seg ned på hver sin stol og later som de spiser noe og ‘drikker’ av koppene. De reiser seg igjen og koppene blir båret tilbake til kjøkkenbenken. Nå tar Vilje fram en oppvaskkost og fyller ‘oppvaskkummen’ med plastkoppene. Toni tar også fram en oppvaskkost, plukker opp noen kopper fra gulvet og sammen ‘vasker’ de koppene. Lyden av kopper, plastbalje og oppvaskkoster blandes sammen med Viljes og Tonis blikk på hverandre..

Boken gir både teoretiske og empiriske bidrag til hvordan en kan forstå rom, sted, menneskelig og ikke- menneskelige ting og stemninger som stadig tilblivende og sammenbindende prosesser, uten å miste subjektets opplevelser av syne.  Samtidig hevder vi at subjektets handlinger og væremåter ikke kan ses uavhengig av den agens som oppstår i møtene, eller intra-aksjonene mellom menneskene og tingene på de stedene og rommene de befinner seg, som vi mener at vignetten kopp-i-kopp viser.

Bokens innhold er organisert slik:

Kapitel 1 er innledningen. Kapitel 2 om sted og kapitel 3 om materialitet er teorigrunnlaget vårt. Kapitel 4 bretter ut ulike metoder for å undersøke sted, rom og materialer.

De øvrige kapitlene er knyttet til empirisk forskning - Å møte et sted, å skape et sted ut i skogen et sted, Rom og mellomrom i barnehagen, Lekens mange sammenvevinger, LEGOklossen og det blå stoffet – globale og lokale aktører, Pedagogiske programmers agens – De Utrolige Årene er titlene på disse.

Vi avslutter boken, kapitel 10, med en oppsummerende teoretisk refleksjon over etiske dilemmaer vi mener har vist seg i det ikke-hierarkiske forholdet mellom mennesker og ting som post-humanismen tar til orde for.

Ønsker du å lese mer?

Mellom steder, rom og materialer

Teoretiske utforskninger i barnehagen

Else Cathrine Melhuus og Solveig Nordtømme

Steder, rom og materialer møter og omslutter barn i barnehagen hver dag. Betydningen de har for barnehagens praksiser, er ofte underkommunisert, og barnehagelæreren ses ofte som den avgjørende kraften i utviklingen av rommenes innhold. Boken presenterer en teoretisk bevegelse fra fenomenologi til posthumanisme og utfordrer forståelsen av menneskets subjektposisjon i en materiell verden.

Leseren tas med inn i møter med steder, rom og materialitet gjennom teoretiske perspektiver og gjennom eksempler fra hverdagslivet i barnehagen.