Personvern under press
Bilde: Getty images.
Heldigitalt læreverk i samfunnsfag 8.-10.
Pris: 49,- i året per lisens.
Les mer på fagbokforlaget.no
Få gratis prøvetilgang.
I den nye digitale virkeligheten kan flere aktører overvåke – også i det skjulte. Globale satellittnavigasjonssystemer (GNSS) kan spore alle bevegelsene dine og fungere som en moderne spion, som du har i lommen. Stedsdata er en av flere typer personopplysninger som er beskyttet av lover om personvern. Med økende digitalisering er personvern stadig under press.
En del informasjon om oss selv ønsker vi å holde hemmelig eller bare dele med de nærmeste. I dag blir mange slike personopplysninger samlet inn av apper på mobilen. Blir vi overvåket, eller er personvernet godt nok beskyttet gjennom lovverket?
Overvåkning
Når du hører ordet overvåkning, ser du kanskje for deg en spennende Netflix-serie med forkledde hemmelige agenter som spionerer, eller amerikanske politifolk som spiser smultringer i bilen mens de følger med på hvem som går inn og ut av et hus og avlytter telefonen deres. Dette er en klassisk form for overvåkning. Å overvåke noen er å observere, registrere og/eller lagre informasjon om objekter, fenomener, grupper og/eller individer.
I dag finnes det teknologier som gjør det overflødig å følge etter noen for å finne ut hvor de er til enhver tid. Globale satellittnavigasjonssystemer (GNSS) er en slik teknologi. Det første og best kjente GNSS var det amerikanske. Det heter Global Positioning System, som forkortes GPS. Etter hvert har det kommet mange flere GNSS, som alle har sine egne navn. For eksempel heter det europeiske GNSS Galileo, det russiske Glonass og det kinesiske BeiDou.
Alle disse systemene består av tre ulike deler:
Satellitter: Disse går i bane rundt jorden, i en høyde på ca. tjue tusen kilometer.
Bakkestasjoner: Disse kontrollerer at satellittene fungerer som de skal.
Mottakere: Disse fanger opp signaler fra satellittene. Det er ofte disse mottakerne som på folkemunne kalles GPS. Det riktige er å kalle disse GNSS-mottakere. GNSS-mottakere finnes i biler, mobiler og i stadig flere «dimsedutter».
GNSS-mottakeren regner ut hvor den befinner seg, basert på tiden signalet har brukt fra satellitten til mottakeren. For at vi skal få en nøyaktig plassering på jordoverflaten, må mottakeren motta signaler fra minst fire satellitter.
Stedsdata er verdifull informasjon
Du har kanskje lagt merke til at du kan se hvor vennene dine er, i en del apper. Takket være GNSS-mottakeren i telefonen din har du den «perfekte spionen» i lommen. Grunnen til at du kan se hvor vennene dine er, og vice versa, er at appen har fått eller tatt seg lov til å bruke GNSS-en på mobilen din. Dermed har også de som har laget appen, tilgang til disse dataene. Som så mange andre digitale spor er dette verdifulle data som kan selges videre til andre formål.
Når alle bevegelsene dine spores over lengre tid, kan en enkelt sammenholde informasjonen med digitale kart og finne ut hvem dataene stammer fra. Over tid vil stedsdata også vise hvor du som oftest befinner deg på ulike tider av døgnet. Dermed kan en sannsynliggjøre:
Hvor du bor (der du oppholder deg mest / om natten)
Hvor vennene din bor (hus du besøker i nabolaget)
Om foreldrene dine er skilt (et sted du oppholder deg svært mye annenhver uke)
Hvilke fritidsaktiviteter du går på (besøker du ofte en fotballbane?)
Mange spill og apper bruker både digitale kart og GNSS. I flere apper, som Snapchat, turapper eller Pokémon Go, kan du se hvor du selv befinner deg. Med mobil på nett og strøm trenger du aldri mer å gå deg vill. Nytteverdien av GNSS på mobilen er utvilsomt veldig stor. Det blir ofte antatt at innsamling og deling av stedsdata er uproblematisk siden de er anonyme. Dataene består bare av posisjoner som viser hvor du har vært, men ingen vet hvem du er. Men husk at selv om navnet ditt ikke følger med dataene, kan det lett fremskaffes når noen allerede har funnet ut hvor du bor.
Rett til privatliv
Alle har rett til respekt for sitt privatliv. Denne retten er nedskrevet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Den innebærer at alle har rett til et rom der de selv bestemmer, er fri og ikke tvinges av andre til å gjøre noe de ikke selv ønsker.
Derfor er det strenge regler for hva som kan lagres av opplysninger om deg og meg. Dette kalles personopplysninger og er alle opplysninger og vurderinger som kan knyttes til deg. Eksempler er alt fra navnet, adressen og fødselsnummeret ditt til opplysninger om atferden din. Det kan også være hvilke butikker du går i, hvilke TV-serier du ser på, og hvor du har vært i løpet av en dag. Noen personopplysninger er mer personlige og private enn andre, og de kan gjøre deg ekstra sårbar om de kommer på avveie. Slike opplysninger kalles sensitive personopplysninger, og kan dreie seg om hvilken religion du tror på, eller hvilken seksuell orientering du har.
“Samtidig som du får tilgang, får også nettsidene eller appene tilgang til deg.”
Stater har ansvar for å sikre borgeres privatliv
Når store internasjonale selskaper har tilgang på personopplysninger om landets befolkning, hentes det mye informasjon inn om borgere i ulike land. Det går ut over den retten vi har til privatliv. Det er derfor et viktig spørsmål hvor langt statene bør gå i å tillate at selskaper samler inn mye informasjon om borgerne som også kan spres videre mellom land. I Europa har det vært en stor politisk diskusjon om retten til å vite om dataene skal selges, kombineres med andre data eller brukes på andre måter enn opprinnelig tenkt.
Lov om personvern
I 2018 innførte EU sin nye personvernforordring (GDPR), som er lovfestet i Norge gjennom personopplysningsloven. Her blir det definert hvilke personopplysninger som det er lovlig å lagre.
Når du laster ned en ny app eller besøker en nettside du ikke har besøkt før, dukker det alltid opp et spørsmål om hvorvidt du godtar følgende vilkår eller tillatelser. Først når du har trykket ja til å godta noen sider med liten skrift, kanskje så liten skrift at ingen leser det, får du tilgang. Samtidig som du får tilgang, får også nettsidene eller appene tilgang til deg. Det er derfor et viktig prinsipp at personopplysninger bare kan lagres hvis du gir samtykke til det. Det skal også være tydelig og forståelig for deg og meg hva som samles inn, og hvordan opplysningene skal brukes.
Selv etter at GDPR ble innført, og det er krav til at informasjon om hva som lagres, og hva det skal brukes til, skal være lett å forstå, er det mange apper og nettsider som bryter loven på disse punktene. I tillegg er det mange aktører som benytter seg av tjenester som overfører personopplysninger til amerikanske selskaper. Europeiske personopplysninger har ikke samme beskyttelse når de blir overført til USA, som under GDPR.
Utdrag fra undervisningsopplegget til denne artikkelen:
1. Hvilke passord tror dere er de mest brukte?
2. Hva tenker dere når dere velger passord?
3. Har du webkamera på datamaskinen, eller har du skrudd av / teipet over det? Hvorfor / hvorfor ikke?
Utforsk aktivitetskortet Datamakt & digitalisering i Aktør for å jobbe med flere emner tilknyttet medier og politikk. Ingen tilgang? Fyll inn skjemaet nederst på siden og få gratis prøvetilgang.
Gå til Aktør.
Artikkelen er skrevet av Julie Ane Ødegaard Borge
og Gidske Leknæs Andersen for læreverket Aktør.
Julie (t.v.) er seniorrådgiver for undervisning i Raftostiftelsen, og har doktorgrad i samfunnskunnskapsdidaktikk. Hennes forskningsinteresser er politisk deltakelse blant unge, aktive læringsmetoder, utdannelse for bærekraftig utvikling og demokratisk medborgerskap.
Gidske (t.h.) er førsteamanuensis i geografi ved Universitetet i Bergen. Hun er opptatt av å formidle hvordan kart og romlig informasjon kan hjelpe oss å forstå og løse utordringer i samfunnet.
prøv aktør gratis
Få gratis prøvetilgang i 30 dager.
Fyll inn skjemaet og finn ut om Aktør kan passe for din undervisning.