Les mindre og lær mer!

I Fagbokforlagets nye læreverk i Psykologi for studieforberedende, Menneskesinnet, dyrker vi BISON-leserne! Foto: Lena Borge

Du vet sikkert hva BISON er. BISON er en lesestrategi som barna lærer i grunnskolen. Den er så utbredt at selv foreldrene vet at BISON ikke er et dyr på den amerikanske prærien, men en måte å gjøre seg kjent med tekster på.

Lesestrategien handler om å gjøre seg kjent med en bok før du begynner å lese den. Du begynner med å se på bilder og lese bildetekster, du leser innledning og siste avsnitt i teksten, gjør deg kjent med overskriftene og såkalte NB-ord eller ord som er uthevet i teksten – forkortet B-I-S-O-N.

Men hva skjer når ungdom møter lærebøkene på videregående skole?

Den første teksten som møter eleven i et kapittel i en lærebok, er kompetansemålene. Kompetansemålene er en veldig konsentrert tekst som er skrevet av en offentlig komité til lærere. Kompetansemålene forteller læreren hva staten forventer at elevene skal lære. Ofte er kapitlene i lærebøker strukturert etter de kanskje ti kompetansemålene eller setningene som forteller hva elevene skal lære i et fag. Disse setningene er altså sterkt kondenserte fagemner. Og setningene er dermed så tungleste at det kreves en erfaren lærer for å forstå hva de egentlig betyr. Dette er altså det første som møter eleven som skal gjøre seg kjent med et kapittel i en lærebok på videregående skole.

Får du lyst til å lese videre?

Hvis svaret er ja, så møter du innledningen til kapitlet. Her får du gjerne lese om hva som er forventet av deg som elev, hva du skal lære. Kort fortalt er teksten gjerne bare kompetansemålene skrevet med litt flere ord. Du lærer ikke noe nytt av å lese denne teksten. Du får bare vite hva forfatteren regner med at du skal lære hvis du fortsetter å lese.

Har du fremdeles lyst til å lese videre?

Da kan du kanskje kikke litt på bildene og bildetekstene. Hvis du er uheldig – og det er du ofte – så finner du en masse bilder av blide og smilende ungdommer, eller kanskje triste ungdommer, eller kanskje ungdommer som hjelper en gammel dame. Ingen av bildene har bildetekster. Du må selv finne ut av hva bildene betyr. Hvis du er så ivrig at du har lest hele kapitlet, så får du gjerne noen innspill til hvordan du kan tolke bildene. Men om dette er ditt første BISON-overblikk over teksten, står du helt på bar bakke.

“Hvis du har lyst til å lese videre nå, så er du ganske motivert. Da kan det hende du har nytte av ekstramaterialet som gjerne ligger lett tilgjengelig i bokser og rammer. Men har BISON-leseren bruk for digresjoner?”

90 % av lesere nøyer seg med å bla i boka og lese bildetekstene

Da jeg redigerte historieverk for Fagbokforlaget, ba jeg alltid forfatterne om å huske på at rundt 90 % av leserne nøyde seg med å bla gjennom boka og lese bildetekstene. Disse leserne syns det er veldig kjekt å se på bilder, men de får ikke alltid med seg så mye når de rasker med seg korte tekster som de finner her og der. Da er det vår oppgave å legge den aller viktigste informasjonen «her og der» slik at disse leserne får et best mulig utbytte av boka. I Fagbokforlagets nye læreverk i Psykologi for studieforberedende, Menneskesinnet-bøkene, dyrker vi BISON-leserne!

Menneskesinnet er helt oppdatert i forhold til ny psykologisk forskning

Hovedteksten i Menneskesinnet er skrevet av Ståle Pallesen som er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen og Erlend Haugland som er lektor og underviser i psykologi ved Fyllingsdalen videregående skole i Bergen. Sammen sikrer de at boka er helt oppdatert i forhold til ny psykologisk forskning, og de unngår kunnskap som er utgått på dato. Psykologisk fagkunnskap er presist formulert, samtidig som tekstene har rett nivå og er lagt til rette for undervisningen slik den foregår i videregående skole. Dermed har boka også blitt tynnere enn de fleste bøker i videregående skole.

“De flinke elevene leser naturligvis hele boka. Men svært mange elever gjør ikke det. De er BISON-lesere. ”

Omfanget til lærebøker i videregående skole er faktisk så stort at selv flinke elever vil slite med å lese alt. Vi har derfor laget et «leseløp» ved siden av hovedteksten. Målet vårt er at elever som leser ingressen til kapittelet, ser på bildene og leser bildetekstene skal få med seg så mye fagstoff at de kan få med seg de viktigste fagbegrepene, og forstå hovedtrekkene i kapittelet.

Det ekstra leseløpet er også gunstig for de flinkeste elevene. De kan få et overblikk over boka ved å lese ingresser og bildetekster. Etter å ha lest hovedteksten, kan de seinere repetere fagstoffet og forberede seg til prøver ved å lese ingresser og bildetekster om igjen. «Bli bedre kjent med kapitlet»-spørsmålene er laget nettopp for å oppmuntre eleven til å bla i boka flere ganger, og «Finn navn og ord i boka» skal gjøre det enklere for eleven å finne begrepsforklaringer. Alle viktige begreper er uthevet i teksten, og lette å finne.

Bilder og fagbegrep

Bildene i en fagbok brukes tradisjonelt til å vise frem personer, gjenstander eller eksperimenter som omtales i teksten. Målet med Menneskesinnet er at bildene skal vekke en relevant assosiasjon eller følelse hos elevene, og at følelsen skal kunne hentes fram igjen hver gang eleven ser bildet. Vi håper at følelsen samtidig knyttes til et fagbegrep, slik at eleven husker fagbegrepet når hun eller han ser bildet igjen. Dette er en effekt vi ønsker at du som lærer kan dra nytte av hvis du bruker lysark-presentasjonene som er fritt tilgjengelig på Menneskesinnets nettressurs. Her er alle bildene med, i samme rekkefølge som i boka. Eleven som har tatt et BISON-overblikk over kapitlet kvelden i forveien, vil kanskje huske begrepene bare ved å se bildene?

Alle bilder er knyttet til et fagbegrep og «forankret» i en bildetekst, slik at de «leses» rett. For å gjøre det lettere for elevene å se hvordan fagbegrep er knyttet til hverdagen deres, er de fleste bildene hentet fra en norsk virkelighet eller en situasjon som har relevans for fagbegrepet. Fagbegreper som eleven klarer å knytte til en hverdagssituasjon er mye lettere å huske og forstå.

Unntaket er bokforsiden og illustrasjonene ved starten av hvert kapittel. De er rene illustrasjonsbilder – men ikke bare: De minner stadig eleven om at ikke alt vi ser er virkelig. Det er bare hjernen som lurer oss. For en trykt bokside kan jo ikke snurre rundt, kan den vel?

Dag Grønnestad, redaktør for Menneskesinnet - ny lærebok i psykologi Vg2 til fagfornyelsen

Nå er også Menneskesinnet 2 tilgjengelig her.