Tildeling av Fagbokforlagets lærebokstipend våren 2024

Følgende forfattere og prosjekter har blitt tildelt Fagbokforlagets lærebokstipend våren 2024.
Vi gratulerer!

Den refleksive barnehagelæreren

Tonje Baugerud og Helena Schmidt mottar støtte til Den refleksive barnehagelæreren. Baugerud er førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. Hennes doktoravhandling (UiO, 2022) var en empirisk studie av norske muslimske kvinners erfaringer med å bruke hijab i offentlige rom i Oslo. Studien avdekket blant annet hvordan kjønnet rasisme rammer muslimske kvinner med hijab, og hvordan deltakerne i prosjektet utvidet rammene for hva det vil si å være norsk. Hun underviser i religion, livssyn og etikk for barnehagelærerstudenter, med særlig vekt på mangfold, religion og rasisme. Schmidt er postdoktor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun har tidligere arbeidet som førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. Hennes doktoravhandling (UiO, 2022) var et tverrfaglig prosjekt i skjæringspunktet mellom diakonivitenskap, kritiske medborgerskapsstudier og kritiske matstudier. Prosjektet brukte måltider som linse til å undersøke levd medborgerskap blant mennesker som blir irregularisert i Norge. På OsloMet underviste hun i fagene religion, livssyn og etikk, med spesiell vekt på profesjonsetikk. Ved Det teologiske fakultet ved UiO underviser hun blant annet på emner innen religion og migrasjon, levd religion og identitet, etikk og interkulturell kompetanse.

Om prosjektet: Finnes det rasisme i barnehagen? Skal man være nøytral på jobb? Hvilken betydning har den du er, for hvem du er som barnehagelærer? Hva er mangfold i barnehagen? Boka Den refleksive barnehagelæreren gir ingen entydige svar på disse spørsmålene, men søker å gi barnehagelærerstudenter verktøy til å kunne reflektere kritisk rundt barnehagelærerrollen og profesjonsutøvelsen. Bokas formål er å bidra til barnehagelærerstudenters forståelse og praktisering av refleksivitet, både i studietiden og i arbeid. Refleksivitet kobles i boka opp til sentrale samtidstema i den norske konteksten, som religioner, identitet og rasisme.

“Finnes det rasisme i barnehagen? Skal man være nøytral på jobb? Hvilken betydning har den du er, for hvem du er som barnehagelærer? Hva er mangfold i barnehagen?”

Rus og samfunn

Kristin Buvik og Ola Røed Bilgrei mottar støtte til Rus og samfunn. De er begge sosiologer med ph.d fra Universitetet i Oslo. De har lang og bred erfaring fra rusmiddelforskningen. Begge har publisert en lang rekke vitenskapelige artikler, rapporter og bokkapitler om ulike temaer knyttet til rus og samfunn, og de har undervist, veiledet og formidlet om temaet. Buvik jobber som forsker I på FAFO, Bilgrei er forsker II ved SIFO/OsloMet.

Om prosjektet: Rusfeltet har endret seg voldsomt de siste tiårene. Vi har fått nye rusmidler, nye former for tilgjengelighet, nye brukergrupper og nye bruksmønstre. Debatten om avkriminalisering og legalisering av cannabis kan også bety at vi står overfor et mulig væromslag i narkotikapolitikken. Samtidig er alkohol det mest utbredte rusmiddelet i Norge, og det som forårsaker mest skade for individer, tredjepart og for samfunnet. De samfunnsmessige og ruspolitiske realitetene er kort sagt noen ganske andre i dag enn for bare noen år siden. Samtidig er rusmiddelbruk en kompleks sosial og kulturell handling med ulike meninger og symbolikk. Denne boka vil gi en oppdatert, engasjert og engasjerende innføring til dette komplekse feltet – om rusmidlene, konsekvenser av rusmiddelbruk og om samfunnets respons.

“Om rusmidlene, konsekvenser av rusmiddelbruk og om samfunnets respons.”

Lek i barnehagen og Læring i barnehagen

Liv Torunn Grindheim og Tove Lafton mottar støtte til Lek i barnehagen og Læring i barnehagen. Grindheim er professor i barnehagepedagogikk ved Høgskolen på Vestlandet og forsker ved BARNkunne – senter for barnehageforskning. Forskingsinteressene hennes er lek, barnehagelærerutdanningen, utdanning for bærekraftig utvikling, barns utforskning og barneborgerskap. Hun er utdannet førskolelærer og har mange års erfaring fra arbeid i barnehagen. Lafton er professor i pedagogikk ved barnehagelærerutdanningen på Oslomet. Hennes forskningsinteresser er særlig knyttet til barns oppvekst i dagens digitale samfunn, refleksjon og kunnskapsutvikling i barnehagen, læring i høyere utdanning og estetisk læring. Hun er selv utdannet barnehagelærer og har flere års erfaring som pedagogisk leder og styrer.

Om prosjektetene: To lærebøker om grunnbegreper i barnehagelærerutdanningen, en om lek og en om læring. Bøkene tilbyr ulike tilnærminger til temaene for å styrke barnehagelæreres evne til å planlegge og utforme praksis. Boka om lek i barnehagen fremmer teoretisk innsikt i lek og gir en dypere forståelse av barnehagehverdagen. Boka om læring i barnehagen tar for seg ulike teoretiske perspektiver på barns læreprosesser og gir innsikt i vitenskapelige forståelser av hvordan barn lærer.

“I barnehagen er lek og læring alltid til stede og i bevegelse.”

Matematikk for ingeniørutdanningen

Arne Hole og Amir Hashemi mottar støtte til Matematikk for ingeniørutdanning. Hole er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hashemi er førstelektor ved Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag ved Høgskolen på Vestlandet, hvor han blant annet underviser i matematikk på ingeniørutdanningen. Begge stipendmottakerne har lang erfaring fra undervisning av matematikk, og de har skrevet flere lærebøker og oppgavebøker i matematikk, både sammen og hver for seg.

Om prosjektet: Dette blir en lærebok tilpasset fellesemnene i matematikk ved ingeniørutdanningene i Norge. Det er behov for en lærebok på norsk som har en moderne tilnærmingsmåte til matematikken, og som er tilpasset LK20 i den videregående opplæringen.

Et viktig didaktisk grep i læreboka er å vise leseren hvor avgjørende matematikken har vært for utvikling av teknologi og ingeniørfag. Uten gjennombruddene innen matematikk fra 1600-tallet og fram til nå ville det ikke blitt noen industriell revolusjon og ikke noe moderne samfunn slik vi kjenner det. Forfatterne har et mål om å tydeliggjøre matematikkens avgjørende betydning, ved å gjennomgående knytte den matematiske teorien til fysiske og praktiske tolkninger som er relevante for studentgruppen.

“Matematikk er et grunnleggende redskap for alle ingeniører enten de skal bygge en bro, utvikle fornybar teknologi, eller lage samfunnsnyttige IT-strukturer.”

Lærebok om bruk av grupper i sosialt arbeid

Lena Müller mottar støtte til en lærebok om bruk av grupper i sosialt arbeid. Müller er barnevernspedagog, litteraturviter og veileder. Hun jobber som høyskolelektor ved Fakultet for sosialvitenskap ved VID i Oslo, hvor hun underviser i sosialfaglig arbeid med individer og grupper i sårbare livssituasjoner. Müller er også programansvarlig for videreutdanning i praksisveiledning.

Om prosjektet: Læreboka skal ta for seg de ulike fasene i sosialt gruppearbeid, fra planlegging til gjennomføring, avslutning og evaluering. Grunntanken med å jobbe i grupper er at deltakerne både kan hjelpe seg selv og hverandre ved sammen å dele informasjon og følelser og ved å speile holdninger og erfaringer. Boka skal støtte studentene i å trene på ferdigheter i gruppeledelse og å anvende kunnskap om gruppedynamikk og samhandling til å lede gruppebaserte tiltak på ulike nivåer i helse- og velferdstjenestene, for eksempel sosialt arbeid med barn og unge, i skolen, i fritidsaktiviteter, i barnevernet, i rusomsorg, psykisk helsevern eller selvhjelpsgrupper.

“Mitt ønske er å synliggjøre mangfoldet og viktigheten av å arbeide med grupper, enten vi er den som veileder eller den som deltar. Jeg vil bringe forfriskende metodiske vinklinger, øvelser og innsikter til torgs.”

Å studere sosiolingvistikk

Toril Opsahl og Stian Hårstad mottar støtte til Å studere sosiolingvistikk. Opsahl er professor i nordisk språkvitenskap og norsk som andrespråk ved Universitetet i Oslo. Hun var i flere år del av kjernegruppa til MultiLing – senter for flerspråklighet. Forskningsinteressene hennes spenner vidt, fra sosiogrammatikk via interaksjon til språkideologier. Hårstad er professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU, der han underviser og forsker, særlig innenfor sosiolingvistiske og språkhistoriske temaer. Han har lang erfaring med lærer- og lektorutdanning og har arbeidet med språkdidaktiske problemstillinger.

Om prosjektet: Denne boka gir en introduksjon til sosiolingvistikk – studiet av sammenhengene mellom språk, språkbruk og mennesket som sosialt vesen. Målet med boka er å gi studenten og den framtidige læreren et faglig fundament for å drive opplæringsaktiviteter om temaer knyttet til språklig og kulturelt mangfold. Et annet mål er å gjøre leseren i stand til å utforske egne språkerfaringer.

Boka vil gi innsikt i en rekke nøkkelbegreper, generelle prinsipper og teorier i sosiolingvistisk forskning. Med eksempler fra en norsk og nordisk kontekst tar boka for seg temaer som språklig endring og variasjon, flerspråklighet, språknormering og språkholdninger.

“Målet med boka er å gi studenten og den framtidige læreren et faglig fundament for å drive opplæringsaktiviteter om temaer knyttet til språklig og kulturelt mangfold.”

Kjønn og feminisme

Jennifer Elise Branlat, Ingvil Hellstrand og Sara E. S. Orning mottar støtte til Kjønn og feminisme. Branlat er førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Hellstrand er førsteamanuensis i tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger. Orning er førstelektor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. De er erfarne forskere og forelesere som har bidratt med en lang rekke vitenskapelige artikler, bøker, bokkapitler, debattinnlegg, kronikker, foredrag osv. om temaer knyttet til kjønn, feminisme og pedagogikk.

Om prosjektet: Det er stor interesse for spørsmål om kjønn, seksualitet, likestilling og mangfold i vår tid, og det er mulig å studere tverrfaglige kjønnsstudier ved flere universitet og høyskoler. Tverrfaglig betyr at faget henter perspektiver, teorier og metoder fra mange akademiske disipliner, men også at selve grunnspørsmålene – om hvordan kjønn henger sammen med identitet, kultur, samfunn, politikk og økonomi osv. – er viktige på mange fagområder, som sosiologi, historie, litteraturvitenskap, statsvitenskap, kriminologi, filosofi og ikke minst i lærerutdanningene. Denne boka forklarer de sentrale retningene, begrepene og metodologiene, og den gir et oppdatert innblikk i de viktigste debattene om kjønn og feminisme.

“Oppdatert innblikk i de viktigste debattene om kjønn og feminisme.”

Generell kjemi

Alexander H. Sandtorv mottar støtte til Generell kjemi. Han har en ph.d. i organisk kjemi og er en brennende engasjert formidler av kjemi og vitenskap i ulike medier og fora. Han har tidligere undervist i kjemi ved Universitetet i Oslo, og han har skrevet en rekke lærebøker i kjemi for både videregående skole, universitet og høyskole. I tillegg til å være forfatter av lærebøker skriver og formidler han gjennom podkaster, barnebøker, populærvitenskapelig sakprosa og avisspalter, for å nevne noe.

Om prosjektet: Dette blir en pedagogisk og moderne lærebok som tilpasses grunnkurs i generell kjemi ved norske universiteter og høyskoler. Til en studentgruppe som i dag hovedsakelig har engelskspråklig litteratur, skal dette bli en engasjerende og faglig relevant innføring i kjemi som også vil styrke det norske fagspråket.

Den kjemifaglige teorien vil gjennomgående utstyres med forklarende illustrasjoner, oppgaveeksempler og eksempler på anvendelser og forskning. Dette gir flere innganger til stoffet og vil engasjere og aktivere leseren. Forfatteren ønsker å øke leserens forståelse av faget ved å vise hvordan kjemien er relevant i alt fra leserens egen hverdag til mer komplekse bærekraftige og miljømessige utfordringer samfunnet i dag står ovenfor. Her er det også relevant å vise hvordan kjemikere jobber tverrfaglig med andre fagdisipliner for å finne løsninger på komplekse problemer.

De fleste kjemifag har skriftlig eksamen og vektlegger oppgaveløsning, så oppgaver og eksempler på oppgaveløsning vil utgjøre en stor del av boka. Her får leseren trening i å tenke kjemifaglig og å bruke kunnskapen sin i praksis.

“Kjemi er kunnskapen om stoffers egenskaper og interaksjoner med hverandre, og handler sånn sett om alt vi har rundt oss, og det vi selv er bygget opp av.”