Tildeling av Fagbokforlagets lærebokstipend høsten 2023
Følgende forfattere og prosjekter har blitt tildelt Fagbokforlagets lærebokstipend høsten 2023.
Vi gratulerer!
Dynamiske systemer, differensiallikninger og differenslikninger
Ørjan Kristensen, Bjørn Davidsen og Arild Wikan mottar støtte til en norsk lærebok om differensiallikninger, et viktig analyseverktøy innenfor mange fagområder. Kristensen er sivilingeniør i fysikk og har hovedfagsgrad innenfor bedriftsøkonomi. Han jobber som førstelektor i matematikk og statistikk ved UiT og har samtidig vært opptatt av å formidle fagstoff på nettet. Davidsen har hovedfag i fysikk og har jobbet som universitetslektor ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Her har han undervist i fysikk, matematikk og statistikk, og han har også undervisningserfaring utenom universitetsnivå. Wikan har doktorgrad i anvendt matematikk og er professor ved UiT. Forskningsfeltet hans er diskrete dynamiske systemer.
Om prosjektet: Differensiallikninger og differenslikninger er sentrale hjelpemidler for de som driver med matematisk modellering innenfor en rekke fagområder som fysikk, kjemi, biologi, økologi og økonomi. Ved universiteter og høgskoler tilbys det mange emner innenfor differensiallikninger, men det finnes ingen lærebok på norsk som i sin helhet er viet til disse likningstypene. Vår intensjon er å skrive en slik bok, og vi ønsker at den skal ha en anvendt profil, slik at det legges vekt på løsningsmetoder og anvendelsesområder, mens stringent bevisførsel blir noe nedtonet. Blant de pedagogiske grepene vil boka presentere mange eksempler fra ulike fagområder, gjennomregnet til minste detalj. Det vil bli benyttet farger og bokser for å fremheve og identifisere ulike miljøer. Numeriske metoder vil også være sentrale, og bokas innhold vil bli støttet opp av en tilhørende nettressurs.
“Dette er den første boka på norsk som utelukkende er viet til differensial- og differenslikninger, med vekt på metoder, teknikker og anvendelsesområder.”
Emosjonell modenhet
Ragnhild Troøien Leirvoll, Ingrid Olsen Høye og Atle Ødegård mottar støtte til en lærebok om
forståelsen av emosjonelt modenhetsnivå i samhandling med personer med utviklingshemning. Leirvoll, Høye og Ødegård er alle psykologspesialister i Klinikk for psykisk helse og rus ved Spesialisert habilitering Nordmøre og Romsdal. Ødegård er også professor ved Høgskolen i Molde.
Om prosjektet: De ulike emosjonelle modenhetsnivåene er assosiert med ulike emosjonelle behov, motivasjon, mestringsstrategier og atferdsuttrykk. Å forstå og møte utviklingshemmede på deres emosjonelle modenhetsnivå er viktig for livskvalitet og god psykisk helse. Boka skal blant annet introdusere Anton Dosens fasemodell for emosjonelt modenhetsnivå. Dette er ny kunnskap som gir retning til hvordan man kan forstå den enkelte og samhandle i praksis.
“Forfatterne ønsker å forenkle komplisert kunnskap og gjøre den praksisnær.”
Følehorn, fnokk og forgreininger – en introduksjon til organismekarakterer
Unni Vik og Marte Holten Jørgensen mottar støtte til Følehorn, fnokk og forgreininger – en introduksjon til organismekarakterer. Vik er biolog og førsteamanuensis ved barnehagelærerutdanningen ved Oslomet og ved Naturfagsenteret på Universitetet i Oslo. Hun underviser i naturfag for barnehagelærerstudenter, og har lang erfaring med formidling av naturfaget. Hun har skrevet den populærvitenskapelige boka Kan bakteriar bæsje? og vært redaktør for antologien Barn i by. Jørgensen er botaniker og førsteamanuensis ved barnehagelærerutdanningen ved Oslomet og har mange års erfaring fra begynnerkurs i naturfag/biologi. Hun har publisert en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler og har, sammen med Øyvind Hammer, skrevet boka Flora Norvegica Radiographica – norske planter i røntgen.
Om prosjektet: I en verden der naturkrisa gjør seg stadig mer gjeldende, er kunnskap om naturen og organismene rundt oss viktig. Denne boka tar for seg sentrale synlige karakterer som definerer grupper av organismer på et høyere nivå. Den vil fungere som en introduksjonsbok til norsk naturmangfold og skal ha et format som egner seg til å ta med ut i felt. Når leseren ser på skogen som et monotont, grønt teppe av trær, vil boka gi leseren en dytt mot hvilke karakterer som brukes for å skille trærne fra hverandre. I tillegg vil den gi en oversikt over sentrale begreper som beskriver hvilke organismer vi plasserer i grupper – for eksempel insekter og edderkoppdyr. Boka henvender seg primært til lærer- og barnehagelærerstudenter.
“Boka skal være en hjelp for deg som ønsker å lære litt om organismene du ser rundt deg, men som ikke vet hvor du skal starte.”
Grønnvasking – trusler og løsninger i det grønne skiftet
Arne Nygaard mottar støtte til Grønnvasking – trusler og løsninger i det grønne skiftet. Han er professor ved Høyskolen Kristiania og har en doktorgrad i økonomisk organisasjonsteori (dr.oecon.). Nygaard har vært gjesteforsker ved flere institusjoner, blant annet Wharton School ved University of Pennsylvania og Smith School of Business ved University of Maryland. Med mer enn 50 artikler, åtte bøker og en rekke kommentarer og artikler bak seg har Nygaard virket innenfor et bredt spekter av bedriftsøkonomiske fag. Hans primære forskningsinteresser er blant annet bærekraftige forsyningskjeder, grønnvasking, geopolitisk risiko, økonomiske kontrakter og insentiver, bærekraft, grønn markedsføring, teknologi, innovasjon og entreprenørskap.
Om prosjektet: Grønnvasking er uetisk markedsatferd som truer den grønne omstillingen fordi faktisk grønne produkter utkonkurreres av de grønnvaskede produktene. Grønnvasking svekker viktig innsats for å redusere klimaendringer og forurensning i tillegg til innsats for å fremme sosial rettferdighet. Falsk markedskommunikasjon som hevder produkter er bærekraftige, skader verdien av faktisk grønne produkter og svekker forbrukernes evne til å velge bærekraftige produkter fremfor ikke-bærekraftige produkter. Grønnvasking eliminerer dermed tilliten til grønne produkter og det grønne skiftet generelt. Markeder som er infisert av falske grønne produkter, er dermed en trussel mot det grønne skiftet.
“Dette bokprosjektet tar sikte på å gi studenter, fagmiljøer og beslutningstakere generell og praksisrelevant kunnskap og strategier i kampen mot grønnvasking.”
Hva er en lærer? Grunnproblemer i læreres profesjonsutøvelse
Lars Petter Storm Torjussen mottar støtte til Hva er en lærer? Grunnproblemer i læreres profesjonsutøvelse. Lars Petter er professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Hans forskningsområde er grunnlagsproblemer i pedagogikken, pedagogisk filosofi og pedagogisk vitenskapsteori. Han underviser for tiden på den integrerte lektorutdanningen ved UiB.
Om prosjektet: Denne boka tar for seg grunnproblemer for lærere. Et grunnproblem er ikke et problem som kan løses på en teknisk måte, siden det stadig oppstår på nye måter og i nye sammenhenger:
Hvordan institusjonaliseres lærerrollen? Hvor stor autonomi skal en lærer ha? Hvor går grensene for lærerens kunnskapsbase? Hva slags type kunnskap skal en lærer ha i kunnskapsbasen? Hvilke etiske forpliktelser har lærere? Hva truer læreres autonomi?
Gjennom å antyde svar på disse spørsmålene sirkler forfatteren seg inn mot kjernen ved læreres profesjonsutøvelse, og svarene bør derfor engasjere og interessere alle som tar lærerutdanning. Det er også målet med boka.
“Hvorfor går vi på skolen?”
Litteraturreview i lærerutdanningen. Scoping review som metode for masteroppgaven
Fredrik Mørk Røkenes og Jan Arvid Haugan mottar støtte til en lærebok om litteraturreview som forskningsmetode i lærerutdanningen. Røkenes (ph.d.) er førsteamanuensis i engelsk fagdidaktikk på Institutt for lærerutdanning ved NTNU og førsteamanuensis II ved Vestlandets forskerskole for pedagogikk- og utdanningsforskning (WNGER II), tilknyttet Universitetet i Bergen. Forskningsområdene hans er profesjonsfaglig digital kompetanse, datastøttet språklæring og digitalisering i utdanningen. Haugan (ph.d.) er professor i pedagogikk på Institutt for lærerutdanning ved NTNU og har doktorgrad i pedagogikk. Forskningsområdene hans er mangfold, inkludering og utenforskap.
Om prosjektet: Bakgrunnen for boka er at det er utfordrende for lærerstudenter å gjennomføre masteroppgaven med utgangspunkt i egen empiri fra en allerede overbelastet skole. Samtidig publiseres det daglig hundrevis av forskningsstudier innenfor utdannings- og samfunnsvitenskapelige fag. Her ligger det et stort potensial for at lærerstudenter kan gjennomføre masteroppgaven som en systematisk litteraturreview, som gir en oversikt over forskningsfeltet, eksisterende kunnskap og behovet for videre forskning.
Målet med boka er å gi leseren solid metodisk kompetanse til å planlegge, gjennomføre og skrive en litteraturreview som masteroppgave. Studenten vil få en teoretisk innføring i litteraturreview som forskningsmetode og en stegvis gjennomgang av hvordan en scoping review, eller kunnskapsoppsummering, gjøres. Boka vil også gi råd til veiledere av masteroppgaver som er designet som scoping review.
“Målet med boka er å gi leseren solid metodisk kompetanse til å planlegge, gjennomføre og skrive en litteraturreview som masteroppgave”
Opplæringsloven i praksis
Camilla Herlofsen mottar støtte til Opplæringsloven i praksis. Camilla er førsteamanuensis på Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder (UiA). Forskningsinteressene hennes er særlig utdanningsrett, spesialundervisning, tverrfaglig samarbeid og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Herlofsen leder en forskningsgruppe i utdanningsrett og er også leder av et forskningsprosjekt om PPT (ProCIP) ved Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims). Hun leder også Profund, som er et tverrfaglig samarbeid mellom profesjonsutdanninger. Hun har skrevet kapitler i flere bøker, publisert artikler både nasjonalt og internasjonalt og er en aktiv formidler på konferanser og fagseminarer. Hun underviser i spesialpedagogikk ved UiA og har arbeidet som spesialpedagog i skolen og som rådgiver i Statped.
Om prosjektet: Målet med denne boka er at lærere og andre ansatte i skolen skal bli tryggere og mer kompetente i forståelsen av regelverket som styrer skolehverdagen. Utdanningsrett er et område som har fått altfor lite oppmerksomhet i utdanningene, samtidig som det angår alle som jobber i skolen. Lærere må rett og slett få et eierskap til sin egen lov. Barn har rett og plikt til opplæring, og de ansatte i skolen skal ivareta rettighetene deres både til opplæring og trivsel.
Boka vil på en praktisk måte ta for seg den nye opplæringsloven som trer i kraft i 2024. Den vil særlig handle om bestemmelser knyttet til tilpasset opplæring, medvirkning, barnets beste, skolemiljø og samarbeid.
“Lærere har svært lite om lover og regler i sin egen utdanning.”
Å studere arkeologi
Marte Spangen mottar støtte til en bok om det å studere arkeologi. Hun er førsteamanuensis i arkeologi ved Kulturhistorisk museum og ekspert på nordisk jernalderarkeologi. Spangen har drevet særlig med folkeforskning, metallsøkerfunn og samlingsarbeid, og har jobbet med forvaltning og formidling ved blant annet Sametinget, Varanger Samiske Museum og Kulturhistorisk museum.
Om prosjektet: Målet med denne boka er å svare på de mange spørsmålene som ferske arkeologistudenter har om faget og studiet. Den tilbyr en innføring i fagets historie og relevans, i moderne norsk arkeologi og arkeologisk tenkning, i praktiske og juridiske rammer, og i politiske og etiske aspekter ved arkeologisk tolkning og praksis. Vi får rede på hva som er arkeologenes viktigste kildemateriale, hvordan dette samles inn, analyseres og tolkes, og hvordan ulike teoretiske perspektiver påvirker tolkningene. Arkeologien står i skjæringspunktet mellom humanistiske og naturvitenskapelige fag, og vi får en introduksjon til de mange og ganske ulike formene for arkeologi man kan studere og jobbe innenfor. Leseren får mange praktiske tips og verktøy, blant annet til kritisk lesning av faglitteratur og hvordan man skriver oppgavebesvarelser.
“Arkeologi dreier seg om ting – om å forstå hvordan de har vært brukt, hvilken betydning de har hatt i fortiden, og hvordan vi i lys av dette kan forstå dem i dag.”