Hvem var Anna Rogstad?
Frk Anna Rogstad i skrivetime i 1909. Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum.
Til å være et at Norges mest kjente kvinnenavn gjennom de siste 140 årene, er det forbausende få som kan svare med mer enn to setninger på dette spørsmålet. Jo, hun var Norges første stortingskvinne. Men når? Også her blir mange opplyste folk svar skyldig.
Anna Rogstad var en usedvanlig kvinne på mange måter. Hun var en uredd kvinnesakskvinne, og hun hadde lange studiereiser til flere europeiske land for å studere hvordan skolesystemet ble organisert. Ikke minst hadde hun unike evner til det å bygge virksomme faglige nettverk.
En pedagogisk biografi
Forfatter Willy Aagre.
Willy Aagre har nå skrevet boka Anna Rogstad: kampen for en mer praktisk skole. Den vil kaste et nytt og grundigere lys på en svært allsidig kvinne. Hun var politiker, kvinnesakskvinne, skoleleder, fagforeningsleder og forfatter. Hovedvekten i boka er om skolemennesket Anna Rogstad, lærerinnen som bidro til å skape nye praktiske utdanningsmuligheter for unge jenter som var ferdig med grunnskolen. Dette var særlig viktig for jenter fra arbeiderklassen. Boka gir innsikt i den tenkningen som lå bak det å gjøre praktiske skolefag betydningsfulle.
Men også gode lærebøker, og de skrev Anna Rogstad uvanlig mange av, er viktige praktiske verktøy. Kunsten å undervise ble mer konkret og praktisk gjennom måten Rogstad ga gode pedagogiske råd og vink til sine kolleger på.
Aagre holder selv gjerne foredrag på ungdomsskoler, videregående skoler og i høyere utdanning for å levendegjøre historien om hva personer som Rogstad, og alle samtidige pedagoger som ble inspirert av henne, klarte å utrette i ulike skoleslag. Ved å skildre en pioner som Rogstad, bidrar Aagre til å skildre pedagogiske miljøer som var drevet av tanken om å gjøre skolen mer levende, mer samfunnsnær.
Hvorfor har Aagre skrevet denne boka?
Det er blant annet fordi han tidligere har skrevet bøker om kvinnelige pedagoger som har gjort en forskjell for tusenvis av elever opp gjennom historien. I 2010 kom boka hans om Margrethe Munthe, hun som laget skolesanger om barnas glede ved naturen, om hverdag og fest, om dyr, om lek, drama og kroppslig bevegelse. I 2016 kom Aagres bok om Anna Sethne, den store skolefornyeren og reformpedagogen, Folkeopplyseren. Arbeidet med denne ga liv til tanken om også å skrive om Sethnes store norske forbilde, Anna Rogstad.
Aagre har som foreleser og foredragsholder fått gode tilbakemeldinger for å menneskeliggjøre historien, ved å komme tettere på pedagogenes sterke vilje til å gjøre skolen til et bedre og mer interessant sted å være.
Med sine pedagogisk-historiske biografier bidrar Aagre til at særlig lærerinnenes betydningsfulle rolle i norsk skole klart fram i lyset. Noen av dem, slik som Sethne og Rogstad, sto i fremste rekke i utviklingen av norsk skole. Vel så viktig var det likevel at de klarte å skape en kollektiv kraft. Rogstad bidro til å tilføre de fagpolitiske møtestedene viktige innslag av kultur og folkeopplysning. Hun inviterte forfattere som Bjørnstjerne Bjørnson og vitenskapsfolk som polarforskeren Fridtjof Nansen, zoologen Kristine Bonnevie og psykologen Helga Eng inn til møtene som foredragsholdere.
Hvilken betydning kan boken få i norsk lærerutdanning?
Det skjer alt for ofte at utdanningshistorien blir nedprioritert når pensumlistene til pedagogikk og samfunnskunnskap skal komponeres. Dette er en bok som viser at det ligger en utholdende kollektiv endringsvilje bak de lovene som skaper gode rammer for skoleutvikling.
Det langsiktige fagforeningsarbeidet som for først Rogstad og siden Anna Sethne banet vei for, er også i for stor grad kommet i bakgrunnen. En slik innvending vil ikke gjelde for Aagres nye bok. Her kan leseren følge store og små seire i retning av større innflytelse, ikke sjelden etter mye motstand fra konservative lærere. Kvinners senere vei i retning av toppstillinger i den norske skolen hadde ikke kunnet skjedd såpass tidlig som den gjorde uten Rogstad kraftfulle og langsiktige innsats på dette området.
➡️ Lytt til “Lektor Lomsdalsens innfall”: Willy Aagre om Anna Rogstad