Anders Otterbech Jølbo Myrset | Hvem lager læremidlene?
Anders Myrset. Foto : Privat.
– Det kommer nok neppe som en overraskelse når jeg sier at engelskfaget er utrolig viktig. Samfunnet er i stadig utvikling hvor det blir enda vanligere å bygge kontakter og samarbeid, både i arbeidsliv og fritid.
Å forberede unge til dette samfunnet er ett av FNs bærekraftsmål for utdanning, sier link-forfatter Anders Myrset.
I denne artikkelserien møter du forfattere, illustratører og andre nøkkelpersoner bak nye læreverk. Hvilke utfordringer ønsker de å løse, og hva synes de selv er viktige faktorer i arbeidet med ny læreplan?
Hva motiverte deg til å bli med på link-teamet?
Jeg har alltid likt å utfolde meg kreativt, og dette var en mulighet for å få gjøre det både gjennom utvikling av tekst og opplegg. Jeg er også veldig opptatt av at det jeg jobber med – forskning og annet arbeid – skal komme elever og lærere til nytte. Jeg så derfor arbeidet med link som en gyllen mulighet til å få bidra i språklæringen. En bonus var egen utvikling. Vi utvikler oss hele tiden, så jeg tenkte at ville være masse læring i prosessen med å utvikle et læreverk også, og arbeidet fra manus til ferdig bok var et fint perspektiv å kunne få.
Hva mener du er de mest oppsiktsvekkende endringene med den nye læreplanen i engelsk, og hvordan har dere jobbet for å imøtekomme kravene i faget?
Anders Myrset er en av forfatterne av link, og universitetslektor ved Universitetet i Stavangers grunnskolelærerutdanning. Anders har en femårig lektorutdanning med engelsk som hovedfag, en bachelorgrad i Creative Writing and Journalism, og en doktorgrad i anvendt språkvitenskap.
link er et helt nytt engelskverk for 1.-7. trinn etter fagfornyelsen. Les mer om link her.
Nå holdt vi et godt øye med utviklingen av LK20, så jeg kan ikke si at noe var så veldig oppsiktsvekkende når den endelig rullet ut. Vi visste jo for eksempel tidlig om de tverrfaglige temaene og dybdelæring, og det var også flere runder med høringer om målene. Jeg liker veldig godt at det er en klar link mellom målene i læreplanen og CEFR. Jeg liker også fokuset på læring gjennom lek og flerspråklighet som en ressurs. Tror dette vil være fine utgangspunkt for å skape engasjerende økter og som vil hjelpe elevene å se sammenhenger mellom ulike språk.
Når det kommer til hvordan vi har jobbet med mål i link, fikk vi som nevnt tidlige indikasjoner på hvordan LK20 ville utformes. Vi visste for eksempel at interkulturell kommunikasjon ville være en «knagg», at CEFR ville kunne benyttes som inspirasjon og en pekepinn for delmål (selv om målene i LK20 ville bli mye bredere enn i CEFR), og at tverrfaglighet skulle komme inn for fullt. Dette har gjort jobben enklere underveis, og vi har kunnet tenke på hvordan disse komponentene kunne bakes inn i link.
Hvilken rolle spiller engelskfaget i skolen?
Det kommer nok neppe som en overraskelse når jeg sier at engelskfaget er utrolig viktig. Vi ser at samfunnet er i stadig utvikling hvor det blir enda vanligere å bygge kontakter og samarbeid, både i arbeidsliv og fritid. Å forberede unge til dette samfunnet er ett av FNs bærekraftsmål for utdanning, for eksempel «globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold» (4.7). Her er engelskfaget viktig for å oppnå disse målene, ettersom engelskspråket har fått en betydningsfull posisjon som den språklige flaten for interkulturell kommunikasjon. Nå skal det også nevnes at engelskfaget er det eneste faget som jeg alltid likte gjennom skolegangen, så svaret mitt er nok litt preget av det også.
Hva kjennetegner en god undervisningsøkt for deg?
En god undervisningsøkt for meg er en økt som engasjerer elevene. En økt der elevene kan bruke tidligere erfaringer som støtte (scaffolding) for å tilegne seg ny kunnskap. Hvis vi i tillegg klarer å trigge en nysgjerrighet rundt tema som tas opp, er mye gjort.
Hvilke utfordringer står engelskfaget (og lærerne som skal undervise i faget) overfor i den norske skolen?
Rent praktisk tror jeg den største utfordringen er tid. Det er ikke nok engelsktimer i løpet av en uke. Nå ville sikkert en som har jobbet med Ordriket sagt at det ikke er nok norsktimer, eller en som har jobbet med Volum sagt at det samme gjelder matte. Uavhengig av matte og norsk, engelsk skulle hatt flere timer. Dette gjør jo at en må tenke kreativt når man skal gå i dybden og utvide kunnskapsnivået, samtidig som minuttene renner ut.
Har du noen forslag til hvordan lærerne kan få mest mulig ut av den knappe tiden de har til rådighet i faget?
Beg, borrow, and steal. De små dryppene er også fine, så hvis man kan finne noen koblinger til engelsk i andre fag er det absolutt en fordel. Når jeg jobbet i skolen tok jeg av og til innhold i historie på engelsk. Jeg tror nøkkelen her er at det må oppleves som autentisk og ikke krampaktig. For eksempel, hvis man ser en liten videosnutt på engelsk i samfunnsfag, er det mulig å ta litt tid for å gå gjennom ord som var vanskelige å forstå? Kan en synge en engelsk sang i musikktimen og se på rimeord og rytme? Kan en lese en tekst om en religiøs høytid på engelsk og diskutere på norsk forskjeller og likheter (kulturell forståelse)?
Hva er dine tre beste undervisningstips?
Dette har jo mye å si på elevgruppen, så det får bli første tips: kjenn dine elever, da dette legger grunnlaget for alt vi gjør. Neste tips får være: engasjer elevene og by på deg selv – gjerne med bruk av humor. Siste tips: ha bevissthet rundt når norsk (eller andre språk du og eleven kjenner til) kan brukes som støtte.