Et godt samarbeid for elevenes beste
Av: Cecilie Pedersen Dalland, forfatter av Gode foreldrerelasjoner og Kreativitet i skolen.
Et godt skole–hjem-samarbeid er viktig for elevenes læring, mestring og trivsel. Fordi det er foreldrene som stort sett kjenner sitt barn best, er det essensielt å se på foreldrene som en sentral part og en viktig ressurs i skole–hjem-samarbeidet.
Det er avgjørende at foreldre har tiltro til lærerne og ledelsen ved skolen. Når trygghet og tillit preger skole–hjem-samarbeidet, er det enklere å ta opp det som er vanskelig. Samtidig er det lettere å arbeide systematisk og kontinuerlig med å skape et trygt og godt skolemiljø. Et godt skolemiljø handler om både det fysiske og det psykososiale miljøet ved skolen. For at skolemiljøet skal være trygt og godt, er det helt sentralt å samarbeide godt med foreldrene.
Det er lærerne og ledelsen ved skolen som har hovedansvaret for skole–hjem-samarbeidet. Foreldrene er en viktig ressurs, og det er avgjørende å arbeide aktivt for å skape et godt skole–hjem-samarbeid. Boka vår retter seg derfor mot lærerstudenter, lærere og skoleledere. I boken Gode foreldrerelasjoner gir vi råd og tips om hvordan du kan legge til rette for samarbeid mellom hjemmet og skolen.
Et fruktbart skole-hjem samarbeid
Cecilie Pedersen Dalland er førsteamanuensis ved OsloMet, der hun underviser i pedagogikk, forskningsmetoder, kreativitet og oppgaveskriving. Hun er også forfatter av Kreativitet i skolen.
Selv om skole–hjem-samarbeid er et gjensidig ansvar, er det viktig at læreren leder dette samarbeidet. I skole–hjem-samarbeidet er det ledelsen og lærerne ved skolen som er de profesjonelle aktørene. Derfor er det de som skal legge til rette for og ta initiativ til samarbeidet med hjemmet. Til tross for at det er skolen som har ansvaret for samarbeidet, har foreldrene likevel både en rett og en plikt til å ta initiativ til og å jobbe med dette samarbeidet.
Skole–hjem-samarbeidet skal ha en form som fungerer både for foreldrene og for skolens ansatte. Et godt skole–hjem-samarbeid krever gjensidig tillit, og foreldrene må bli hørt, tatt på alvor, få medvirke og få informasjon, samtidig som lærerne ikke blir overlesset av det som av og til kan oppleves som unødvendige telefoner og e-poster.
“Det heter ikke elev-lærer-relasjon,
men lærer-elev-relasjon. Og det er en grunn til det.”
I opplæringsloven (1998) vises det også til at et godt samarbeid er en viktig ressurs for å utvikle gode læringsmiljøer og skape gode læringsresultat, noe som igjen fører til at flere fullfører videregående opplæring. Et godt og gjensidig skole–hjem-samarbeid kan gi foreldrene viktig informasjon om eget barns evner, anlegg og utfordringer når det gjelder læring, mestring og sosial fungering. Videre kan et godt samarbeid føre til at læreren får en bedre og tydeligere forståelse av elevenes behov og ønsker for undervisningen i de ulike fagene. Lærere og foreldre kan altså sammen skape en god og tilpasset opplæring for den enkelte elev. I tillegg vil et godt skole–hjem-samarbeid gjerne føre til at foreldrene får god kjennskap til skolen, lærerne, undervisningsmåter og skolens pedagogiske plattform.
Lærer-elev-relasjon
Poenget med lærer-elev–relasjonen ligger i selve begrepet. Det heter ikke elev-lærer-relasjon, men lærer-elev-relasjon. Og det er en grunn til det. Det er du som lærer som er ansvarlig for denne relasjonen.
Altfor mange elever i dagens skole føler at det de er gode til, ikke blir verdsatt i skolesammenheng. Vis derfor interesse for det eleven er opptatt av, selv om dette ikke er skolefag. Det å bli sett og verdsatt er ekstremt viktig. Ved å være en lærer som ser elevene, ved å være en lærer som legger vekt på hva elevene er gode til, og som gir konstruktive tilbakemeldinger, ved å være en lærer som stiller reelle krav og har reelle forventninger, ved å være en lærer elevene har tillit til, og som de stoler på, bygger du en god lærer–elev-relasjon. En god lærer–elev-relasjon har også betydning for at det skapes gode relasjoner mellom elevene, og for at det skapes et godt fellesskap i klassen.
Foreldrerelasjon
Med begrepet foreldrerelasjon mener vi lærerens relasjon til foreldrene, altså den relasjonen som skapes mellom læreren og elevenes foreldre. Det er læreren som, i hovedsak, er ansvarlig for å danne og ivareta denne relasjonen. Foreldrerelasjonen påvirker altså det vi kaller skole– hjem-samarbeid, fordi foreldrerelasjonen rommer mer enn bare et samarbeid. Relasjonen til foreldrene dannes i direkte møter med dem, og foreldre som føler at de har en god relasjon til lærerne, er også ofte mer positivt innstilt til skolen (Drugli & Nordahl, 2016).
“Foreldrene må bli hørt, tatt på alvor, få medvirke og få informasjon.”
Som lærer er det viktig at du arbeider for å skape en god relasjon til alle foreldrene – en relasjon som bygger på tillit, trygghet og respekt, og der foreldrene har tillit til deg som lærer, fagperson og medmenneske. Det er viktig å ha evnen til å sette seg inn i foreldrenes situasjon. Hvis foreldre opplever å ikke bli hørt, bli bagatellisert eller føle seg latterliggjort, kan de reagere ved å vise misnøye eller mistillit. Har du klart å skape et godt samarbeid på forhånd, og har du en god relasjon i bunnen, er det også enklere å snakke med foreldrene hvis noe er utfordrende, eller hvis samarbeidet skjærer seg.
Den profesjonelle lærer og skole–hjem-samarbeid
Som lærer er det ekstremt viktig at du har en grunnleggende tro på at du skal få til et godt samarbeid med alle foreldre. Det er ytterst få foreldre som ikke ønsker det beste for barnet sitt. I ditt virke som lærer vil du møte mange ulike foreldre og flere forskjellige familiekonstellasjoner.
Et godt skole–hjem-samarbeid bygger altså på at du har gode relasjoner til både elever og foreldre, og at du er profesjonell. Med en profesjonell lærer mener vi at du har en profesjonell faglig, pedagogisk og didaktisk utdanning, og at valgene du gjør, baseres på faglig, pedagogisk og didaktisk kunnskap. I tillegg betyr det å være en profesjonell lærer at du forholder deg til skolens styringsdokumenter (opplæringsloven og læreplanen) og rammer. Det å være en profesjonell lærer går samtidig ut på å være ydmyk og nysgjerrig. Ydmyk med tanke på at det er foreldrene som kjenner sitt barn best, og nysgjerrig på elevene som enkeltindivider.
“Jo bedre du kjenner elevene, desto enklere er det å planlegge – og tilby – god undervisning.”
Skole–hjem-samarbeid rommer mye og inneholder flere ulike samarbeidsmåter og samarbeidsfora. Som lærer må du selvfølgelig forholde deg til svært ulike foreldre. Mens noen er svært engasjert i egne barns skolegang, kan andre foreldre virke totalt uinteressert, selv om de ikke nødvendigvis er det. Det innebærer at du må forholde deg til mange ulike mennesketyper. Likevel trenger ikke dette å bety at det er spesielt vanskelig å få til et godt skole–hjem-samarbeid. Men det krever at du investerer tid og arbeider systematisk og strukturert.
Et godt skole–hjem-samarbeid bygges som sagt på gode og fruktbare relasjoner. Bruk derfor tid på å skape gode relasjoner med både foreldre og elever. Det å ha et godt skole–hjem-samarbeid er helt grunnleggende for å skape et trygt skolemiljø for elevene. Den gode læreren er først og fremst et medmenneske. Prøv derfor å sette deg inn i foreldrenes og elevens situasjon, og vær imøtekommende, vennlig, hyggelig og lydhør, samtidig som du stiller krav hvis det er behov for det.