Fem tips til vurdering i engelsk

Tony Burner og Christian Carlsen, forfattere av Echo 8—10, forlagets nye læreverk til engelsk ungdomstrinn

Lurer du på hvordan du kan gjøre gode vurderinger i engelsk? Ny vurderingspraksis legger vekt på elevmedvirkning og nytten av tilbakemeldinger fremfor karakterer.

Her får du fem tips til vurdering i engelsk.

1 Skriftlige tilbakemeldinger er mer effektive enn karakterer

Forskning viser at karakterer kan stå i veien for at elever får med seg tilbakemeldingene. Du har sikkert opplevd at elever spør hverandre «hva fikk du?» når de får karakterer, slik at de konkurrerer med hverandre istedenfor med seg selv. Eller at når man får en karakter man er misfornøyd med, så legger man hele besvarelsen vekk, kanskje krøller den sammen og hiver den i søpla.

Du har sikkert også opplevd at når du holder karakterene tilbake, men deler ut tilbakemeldingene først slik at de må jobbe med den og får spørsmål om hva de selv tror de har fått i karakter, så vil elevene for det meste (særlig jenter) være mye strengere med seg selv enn det du har vært.

Et annet argument for å holde nede antallet karakterer i løpet av skoleåret, er at elevene egentlig ikke har krav på ytterligere karakterer utover to karakterer i året: til jul og til sommeren, såkalt halvårsvurdering og sluttvurdering (§3-5 i forskrift til opplæringsloven). Så for å unngå de uheldige sidene ved bruk av karakterer, anbefales det å holde antallet nede, som i sin tur vil gjøre at du må fokusere mer på nyttige tilbakemeldinger.

Er tilbakemeldingene nyttige, så vil de kunne fortelle eleven hvor de ligger i faget, hvordan kvaliteten på innlevert arbeid er, og hva som må gjøres for at kvaliteten skal bli enda bedre.

2 Klasserom som tillater feil er mer effektive

Tro det eller ei, men i læreplanen for engelsk noen tiår tilbake så stod det svart på hvitt at elevene må unngå feil så vidt som mulig. I dag vet vi bedre som følge av utvikling i vår forståelse av hvordan man lærer språk best. Det å prøve og feile er utrolig viktig for læring. Dersom man utviser en holdning som ikke tillater feil, vil det hemme læring siden elevene kan bli redde for å prøve å uttrykke seg på engelsk.

Et trygt klasseromsmiljø hvor du gjerne bruker deg selv som rollemodell og forteller hvordan du har lært ulike språk, er derfor viktig. Det må gjøres tydelig at det er ugreit å håne andres språkbruk. Videre bør det være lav terskel for at elever bruker ord og uttrykk fra andre språk for å uttrykke seg effektivt på engelsk, så lenge ikke kommunikasjonen bryter ned. Det gjør vi alle hele tida; bare tenk på når du chatter og bruker norsk og engelsk om hverandre. Du kan utnytte disse situasjonene til å bevisstgjøre dem angående kommunikasjon og språk, og eventuelt gjenskape uttrykkene på engelsk dersom de ikke forstås av alle.

Poenget er at det ikke er feil å bruke mellomspråk (språksystemet som er mellom L1/L2 og målspråket/det språket man holder på å lære) og det er heller ikke feil å kodeveksle/blande ulike ord og uttrykk på ulike språk for å oppnå effektiv kommunikasjon.

3 Klasserom som legger til rette for egen- og hverandrevurdering er effektive

I forskningslitteraturen på formativ vurdering (det UDIR kaller for underveisvurdering eller det skolene gjerne kaller vurdering for læring), nevnes veldig ofte egen- og hverandrevurdering. Det står også i forskriften til opplæringsloven at elevene skal delta i egne vurderingsprosesser. I egenvurdering blir det lagt til rette for at elevene reflekterer over egne prestasjoner. Dette er viktig for metakognisjon (lære å lære). Det kan være lurt å gi elevene visse spørsmål som gir dem retningslinjer for hva de skal reflektere over. Dette kan for eksempel gjøres i form av logg, dagbok, samtale eller høyttenkning.

Når det gjelder hverandrevurdering, er din rolle som lærer å legge til rette for at elevene blir i stand til å gjøre det på en formålstjenlig måte. Det er viktig å gi dem noen retningslinjer, både til de som skal gi og de som skal få tilbakemelding. Elevene bør være godt forberedt, og du kan gjerne bruke deg selv som rollemodell, eventuelt sammen med en elev du avtaler med på forhånd, og modellerer hvordan man kan gjøre hverandrevurdering. Det ligger mye læring i å dele elevarbeider med hverandre, vurdere hverandres arbeid og uttrykke dette til hverandre.

Det viktigste både med egen- og hverandrevurdering er at elevene må gjøre det regelmessig, du må veilede i prosessene og snakke om hvorfor de skal gjøre det de gjør.

4 Involvering av elever i vurderingsarbeid er effektivt

I forlengelsen av forrige punkt, er dette også forankret i forskrift til opplæringsloven. Involvering kan gjøre at elever opplever eierskap, som i neste omgang åpner dem mer opp for læring og utvikling. Involvering kan f.eks. gjelde vurderingskriterier.

Selv om du har noen vurderingskriterier klare hva angår språk, innhold og struktur i det elevene skal gjøre, kan det være lurt å bruke litt tid på å spørre dem hva de mener burde legges til grunn for den enkelte vurderingssituasjon. Så ser du at de ofte tenker på de samme forholdene som deg.

Når elevene selv setter ord på kriteriene, opplever de større eierskap til vurderingssituasjonen enn om de bare får servert vurderingskriteriene fra deg.

Andre måter å involvere elever i vurderingsarbeid er egen- og hverandrevurdering, fagsamtale med fokus på hvor eleven er og hva som må gjøres videre for å bli bedre og å spørre dem hvordan de foretrekker å motta tilbakemeldinger.

5 Elever bryr seg ikke om tilbakemelding på ferdige tekster!

Forskning på elevvurdering viser, ikke overraskende, at elever ofte ikke bryr seg om tilbakemeldingene dersom de føler seg ferdig med en tekst (tekst kan være skriftlig, muntlig eller multimodal). Samtidig viser forskning at selv om lærere kan være gode på underveisvurdering, så har de sjeldent et system for oppfølging av tilbakemeldinger som de gjerne har brukt masse tid på å formidle til elevene.

Engelsklærere spør seg ofte «jeg vet ikke om elevene følger opp tilbakemeldingene, for de gjør samme feilene om og om igjen.»

Når du bruker så mye tid på tilbakemeldinger, er det viktig at du på en eller annen måte kan sjekke hvordan de følges opp. Da må elevene få anledning til å forbedre det de har gjort. Og du kan spørre dem, enten i en fagsamtale eller i loggskriving e.l. om hvordan de fulgte opp tilbakemeldingene: hva endret de, hva syntes de om tilbakemeldingen, hva lærte de?  

Skrevet av Tony Burner, professor ved Universitetet i Sør-Øst Norge og Echo-forfatter.

Her kan du se opptak av innlegget som Tony Burner og Christian Carlsen holdt under Sørlandsk lærerstevne høsten 2021.