Den digitale skolen
Av: Øystein Gilje
Læremidler, digitale verktøy og fagfornyelse – toget går nå!
Vil du være med å skape læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen i 2020? Da bør du gå på toget nå, for det forlater stasjonen ganske snart, og det er litt uklart når neste tog kommer.
Nå tidlig i mars kom resultatet fra 15 arbeidsgrupper som har utarbeidet kjerneelementer 2.0 til de nye fagene i grunnopplæringen. I seks uker, fram til 17. april, har du anledning til å si hva du mener om de fagene du underviser i og bryr deg om. Ikke minst kan du tenke på hvordan du vil arbeide med det viktigste i framtidens fag.
I kjerneelementene ligger også rammene for hvordan vi skal arbeide med innhold og verktøy i framtidens skole. Her kan det synes som om skoleeierne velger en rekke ulike løsninger. For hvem kan egentlig fortelle skoleeiere, ledere og lærere hva som skal velges for å løse oppgavene i fagfornyelsen?
Ja til digitale løsninger i framtidens skole
Læremiddelmarkedet i dag er uoversiktlig, og det kan være vanskelig å velge hva som skal kjøpes inn og brukes, både av læremidler og digitale løsninger. Skoleeiere i hele Norge arbeider på ulike måter og lærer av hverandre. Lærende nettverk er styrket på mange skoler og ikke minst på tvers av kommunegrenser – som det stadig blir færre av. Og bare i løpet av skoleåret 2017–2018 har det vært hundrevis av skolebesøk og en rekke konferanser for erfaringsdeling og kompetanseheving. Det er bra, for forskningen viser at både kompetanse og innsikt på dette feltet er svært varierende. For nærmere to år siden ble forskningsprosjektet ARK&APP avsluttet.
Prosjektet viste blant annet, som andre prosjekter, at læremiddelkulturen varierer mye fra skole til skole, og ikke minst mellom ulike nivåer i grunnopplæringen.
I starten av 2018 mener jeg det fremdeles er grunn til å tro at forskjellene er store. Men mange store skoleeiere i Norge går nå fra å teste ut en skjerm til hver elev på enkelte pilotskoler til at alle elevene i hele kommunen får hver sin skjerm.
På samme måte som alle elevene i videregående skole fikk hver sin bærbare datamaskin for 10 år siden, vil trolig godt over halvparten av elevene i hele grunnopplæringen ha sin hver sin skjerm i 2020. Trolig er læremiddel- og teknologikulturen i norsk skole om fem år mer sammensatt og kompleks enn den er i dag.
Et kart for det nye læremiddellandskapet
I boka Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen, som kom rett før jul, har jeg skrevet om denne utviklingen. Og jeg forsøker å forstå noe av det vi har framfor oss de neste fem årene, ved også å se tilbake i tid på hva vi vet om læremidler og læremidlenes funksjon i undervisningen.
Jeg har ingen fasitsvar på hva hver enkelt skoleeier, skoleleder eller lærer bør gjøre, men jeg har forsøkt å tegne opp et kart over det nye læremiddellandskapet.
Forskningen i ARK&APP viste at vi på ingen måte får papirløse klasserom uten bøker selv om hver elev får sin egen skjerm. Målet mitt med boka er derfor å gi en introduksjon til både papirbaserte læremidler og digital teknologi. Og jeg mener det er tre viktige temaer i en slik presentasjon av det nye læremiddellandskapet.
For det første er det viktig blant ansatte på høgskoler, universiteter og skoler å etablere et fagspråk, slik at den offentlige debatten om det som ofte kalles «digital læring», kan bli noe mer presis og faglig. Det er svært mange lærere og skoleledere som er dyktige på nettopp det de gjør på sin skole og i sine klasserom hver dag. Når jeg etterlyser en mer presis begrepsbruk, er det et forsøk på å skape bedre samtaler mellom forskere, lærere og læremiddelutviklere om nettopp digital teknologi, læremidler og læring de neste årene.
For det andre skriver jeg om planlegging og gjennomføring av undervisning. Denne delen av boka er særlig aktuell for lærerstudenter og kanskje noen lærere som ønsker å bruke flere digitale læremidler og verktøy i undervisningen sin.
Til slutt i boka diskuterer jeg klasseledelse, dybdelæring og ikke minst forståelse av hvordan vi tror digital teknologi kan gjøre skolen til et bedre sted å være for både lærere og elever.
Jeg har liten tro på at den digitale teknologien i seg selv skaper god undervisning, men digitale verktøy åpner i økende grad for samarbeid og differensiering, og den kan være med på å skape motivasjon blant elever. Slik blir digitale verktøy og nye læremidler noen av virkemidlene for å skape den fagfornyede skolen i 2020. Er du klar til å gå på toget?
Denne teksten er en bearbeidet utgave av en tekst som Lærerbloggen publiserte i desember 2017.