Motiverende moro i ditt klasserom? — Fagbokforlagets nettmagasin

Skrevet av Tove Schmidt Galaaen i samarbeid med Gølin Kaurin Nilsen og Jorunn Fjeld

Vi har samlet noen opplegg som kan være nyttige for å aktivisere deltakerne dine – og for å ha det moro i klasserommet.

Tips nr. 1: Bruk hodet

Bruk hodet er en morsom øvelse for å øve på språklige strukturer og hente fram vokabular knyttet til forklaringer eller spørsmål. Forbered små lapper med ord eller bilder, og del ut en strikk til hver av deltakerne dine. Strikken fester deltakerne rundt hodet. På lappene kan det være bilder eller ord: en sofa, en hest, en gutt, melk, ost, et hus osv. Kortene legges på bordet med baksiden opp, og deltakerne trekker en lapp hver og setter den fast i strikken sin uten å se på den. Nå ser alle deltakerne de andres lapper, men de ser ikke den de selv har på hodet.

Så får deltakerne stille fem spørsmål hver til sin lapp, og det må være ja/nei/kanskje/av og til/…-spørsmål. Når man tror at man vet svaret, kan man bruke et av de fem spørsmålene sine til å gjette: Er det …? Hvis det er feil, går turen videre til neste. Hvis det er riktig, beholder man lappen, trekker en ny, og så går turen videre til nestemann. Dere kan fortsette spillet til alle lappene er borte, eller avtale hvor lenge spillet skal vare – for eksempel 20 minutter per omgang. Når dere er ferdige, teller dere opp alle lappene, og den som har flest lapper, har vunnet.

Tips nr. 2: Samtaleskift

Denne arbeidsmåten sikrer at deltakerne får snakke om det samme flere ganger etter hverandre, men med ulike samtalepartnere. Dermed får de mulighet til å forbedre egen prestasjon og bli tryggere på den kommunikative situasjonen. Repetisjon er viktig for all læring, også språklæring, men det er ikke alltid så lett å få repetert en situasjon. Ved hjelp av denne øvingsmetoden lar det seg løse. Øvingsmetoden er lagt opp ut fra teorier om prosessering: Når man blir tryggere på det man skal si, kan man legge større vekt på situasjonen og på det samtalepartneren sier. Etter hvert blir det enklere å gi passende respons og å følge opp med spørsmål.

Deltakerne sitter eller står ovenfor hverandre i par. De får en (enkel) kommunikativ oppgave, for eksempel: Snakk sammen om fritidsinteresser. Så snakker to og to sammen i et par minutter. Deretter sier du: «Skift!», og den ene rekka med deltakere flytter seg ett hakk til siden. Dermed får alle nye samtalepartnere. Slik kan dere skifte 3–4 ganger, avhengig av oppgavens vanskelighetsgrad.

Tips nr. 3: Ringstafett

Ringstafett er en gruppeøvelse der deltakerne bytter på å spørre og svare. Be gruppa sette seg i en ring, slik at alle ser hverandre forfra. Gi en av deltakerne en ball, et sammenkrøllet ark eller noe annet som er lett å kaste og gripe. Denne deltakeren starter stafetten med å stille et spørsmål, for eksempel: Hvilken dag er det i dag? Ballen kastes til en av de andre deltakerne i stafetten (tilfeldig valgt), og den som får ballen, må svare, for eksempel: Det er mandag i dag. Så stiller han eller hun et nytt spørsmål – for eksempel: Hvilken måned er det nå? Ballen kastes til en av de andre, som må svare – for eksempel: Det er november. Så stilles det et nytt spørsmål, og slik fortsetter stafetten.

Stafetten kan også brukes til å trene ordenstall eller annet vokabular som skal øves inn. Da sier den første for eksempel: Første, andre, tredje, fjerde og femte. Så kaster han eller hun ballen til en av de andre, og denne personen fortsetter: Sjette, sjuende, åttende, niende og tiende. Og slik fortsetter stafetten.

Ringstafett gjør at alle i gruppa må være oppmerksomme hele tiden, for de ikke vet hvem som får ballen og skal følge opp. Du kan gjerne ha felles ringstafett i klassen, men hvis du deler opp klassen i mindre grupper, kommer flere til orde. Hvis det er et godt og støttende arbeidsmiljø i klassen, vil deltakerne ofte hjelpe hverandre i slike stafetter, og siden dere kan gjenta dette flere ganger, er sjansen for at alle opplever mestring, stor.

Tips nr. 4: Jakten på ...

Jakten på ordene: Klipp opp lapper med bokstaver og legg i en konvolutt eller boks. Du kan også bruke bokstavbrikker fra et Scrabble-spill eller liknende. Velg gjerne bokstaver som til sammen kan danne flere ord. Sett deltakerne sammen i grupper på 2–3 personer og be dem lage så mange ord som mulig med bokstavene. Gi gjerne tilbakemelding på både samarbeid og ordene de danner – og kanskje poeng for antall ord eller spesielt lange ord?

Jakten på setningene: Organiseres på samme måte som jakten på ordene, men istedenfor ord bryter du opp en setning i flere deler. Bruk gjerne setninger med vokabular og mulige strukturer fra temaet dere jobber med nå eller nylig har jobbet med.

Tips nr. 5: Ukas kulturelle innslag

Mange deltakere synes det er spennende å ikke «bare» lære norsk, men også få litt innblikk i norske kulturuttrykk. Det kan være musikk, kunst, dikt, ordtak, faste uttrykksmåter eller ukas filmtips. Hva du velger, kan du tilpasse både interesser i gruppa og hvor mye norsk deltakerne kan. I begynnelsen kan det dreie seg om instrumental musikk av en norsk komponist, eventuelt kombinert med et maleri av en norsk kunstmaler. Etter hvert kan det bli enkle rim eller dikt, og deretter kan dere gå videre til mer kompliserte sanger eller viser.

Ved å ta seg tid til et kulturelt innslag i undervisningen hver uke viser man at man erkjenner at å lære et nytt språk er mer enn å lære ord, grammatikk og språkfunksjoner. Det er «to travel with a different view» – å reise på en annen måte.

Inspirert? Lyst på flere tips?

Alle oppleggene er hentet fra lærerressursen til Norsk nå! Her har Gølin Kaurin Nilsen og Jorunn Fjeld samlet førti metodiske tips for variasjon, aktivitet og motiverende moro i klasserommet. De har også laget egne gruppeaktiviteter for underveisvurdering.

Les mer om et komplett nybegynnerverk med rikt differensieringsmateriell: Norsk nå!