- Ungdom trenger ansikt til ansikt kontakt med andre ungdommer
Tina Emilie Revheim har opplevd halve ungdomsskolen under covid-19. Foto: Lena Borge
Pandemien har snudd opp ned på mye i samfunnet vårt. Særlig har dette påvirket elever på ungdomsskolen. Den populære snapchat-helsesøsteren Helsesista har uttrykt sin bekymring flere ganger og oppfordret regjeringen til å ta den psykiske helsen til ungdom på alvor.
Litt utenfor Bergen bor en engasjert og aktiv ungdom som gjerne ville stille opp på et digitalt intervju om hvordan hun har opplevd hjemmeskoletiden.
Tina Emilie Revheim var ferdig med ungdomsskolen våren 2021. Hun gikk i 9. klasse da covid-19 satte sine spor, både på ungdoms- og konfirmasjonstiden. Tina er likevel en engasjert deltaker i lokalpolitikken, og har faktisk oppnådd å bli ungdomsordfører i Askøy kommune i 2020, til tross for den pågående pandemien!
60 millioner års erfaring med fysisk kommunikasjon
Vi og andre primater har antakelig kommunisert ved hjelp av blikkontakt og fysisk berøring i 60 millioner år. Vi venner oss ikke så fort av med det. Ansikt-til-ansikt-kontakt er stressreduserende, og er helsefremmende, både psykisk og fysisk, på annen måte enn digital kontakt. Et ansikt gir oss en enorm rikdom av informasjon og umiddelbare tilbakemeldinger, både emosjonelt og kognitivt. En chat på en mobil eller dataskjerm blir en blek avskygning i sammenligning.
Hvordan oppleves da undervisning for elever og studenter når denne kommunikasjonen går gjennom en skjerm og ofte endres?
Sosial læring
Det å forholde seg analogt til andre mennesker, til stede her og nå, gir mulighet for sosial læring i dybden. Personlig identitet bygger på kontakt – og blir preget av de kontaktformene som er tilgjengelige. Kombinasjonen av økt selvorientert perfeksjonisme, narsissistisk perfeksjonisme, økt selviscenesettelse gjennom sosiale medier, samt den økte graden av stress og nedstemthet som lett kommer når skjermbruk går på bekostning av ansikt-til-ansikt-kontakt, kan være en giftig cocktail for samfunnet vårt. Det kan ramme psykisk helse generelt, og identitetsutvikling spesifikt.
- Det er kjedelig å være alene og ikke kunne treffe venner, svarer Tina på spørsmål om hva som er verst med hjemmeundervisning.
Mange føler seg ensomme
Mona Bekkhus, forsker ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, og kollegaene hennes gjorde en studie som ser på konsekvensen av nedstengningen.
Helt i starten av pandemien svarte hver tredje ungdom at de ikke hadde møtt noen venner fysisk den siste uken. Rundt 40 prosent hadde møtt en eller flere venner en til to ganger.
– Om du ikke får møtt vennene dine fysisk under pandemien, henger det sammen med det å føle seg ensom og ha symptomer på angst og depresjon, forteller forskeren.
Overveldende mange i hennes studie nevnte at de savnet fysisk kontakt med venner.
- Jeg jobber med en av mine bestevenner, så henne har jeg møtt fysisk og vært med utenom jobb. Men de andre vennene mine har vært mest på FaceTime, Google meet, Zoom og slike ting, det har vært ensomt å ikke kunne møtes, forteller Tina.
Veiene til der livet skal skje
Uansett om det kjennes greit for den det gjelder eller ikke, så bærer tenåringstiden med seg et krav om ekspansjon. Dels kommer kravet innenfra. Motivasjonssystemet er i endring. Noe i ungdommen vil søke ut, søke jevnaldrende, søke mulighet. Mye som for kort tid siden kjentes trygt og godt, kan plutselig kjennes kjedelig. Også sinnet og tankene vil ut.
Dette er en fase av livet hvor unge prøver å få identifikasjonsbånd og idealer til å henge sammen og gå opp. Og fortellingen om hvem de er, finner sin første mer sammenhengende form. Livsfortellingsrommet kan bli skremmende å gå inn i. Alle mennesker vil ha identitetsfortellinger med både utforskende og låste livstemaer, men det vil variere hva som får hovedvekten. Særlig i starten kan det være bra å ha noen med inn. I disse årene skaper de den første sammenhengende fortellingen om seg selv. Et råutkast som venter på å revideres, gang på gang.
- Jeg får absolutt ikke lært like mye hjemme som på skolen. Det er 100% bedre å være på skole. Når du er hjemme blir det mer som lekser, du får liksom ikke noe undervisning, sier Tina.
Gode relasjoner til medelever, og ikke minst – stødige og respektfulle voksenpersoner, gjør det mulig for elever å finne en måte å ta i bruk sine beste egenskaper.
- Jeg synes jeg har hatt god kontakt med lærerne og får den hjelpen jeg trenger, men det tar jo litt lenger tid enn å være i samme rom som dem. Har sett at karakterene mine har blitt negativt påvirket, sier Tina.
Hva skjer når identiteter skal bygges og utforskes gjennom kontakt via nettbrett og mobil?
Relasjoner er våre viktigste identitets-byggere. Sosialpsykologen Jean Twenge oppsummerer bekymringen sin for den økte skjermbruken slik:
Å samhandle med andre mennesker ansikt til ansikt er en av de dypeste kildene til menneskelig lykke; uten slik kontakt så begynner humøret vårt å bli skadelidende, og depresjon vil ofte følge. Å kjenne seg isolert er også en av de største risikokildene for selvmord. Vi fant at tenåringer som brukte mer tid enn gjennomsnittet online og mindre tid enn gjennomsnittet med venner ansikt til ansikt, var de som hadde størst risiko for å bli deprimerte.
- Jeg tror ikke det er noe bra med hjemmeskole for ungdommers psykiske helse. Jeg føler at ungdom trenger ansikt til ansikt kontakt med andre ungdommer, og ikke bare over skjerm, sier Tina alvorlig.
Nå ser Tina fremover med godt mot og tar med seg denne erfaringen videre i livet. Hun har nå kommet inn på skolen hun ønsket og håper at hjemmeskole blir et ubrukt ord i fremtiden.
Kilder og anbefalt lesing: