Ny i Norge anno 2023: Hva er nytt i Nordby? — Fagbokforlagets nettmagasin

Ny i Norge et læreverk for begynneropplæring i norsk som andrespråk for voksne innlærere på nivå A1 og A2. I 2023 har Ny i Norge kommet i revidert utgave tilpasset den nye læreplanen i norsk for voksne innvandrere (Kunnskapsdepartementet, 2021). Stikkord for den reviderte utgaven er bruksbasert tilnærming til språk og språklæring, vektlegging av innlærerens språklige repertoar og fokus på ord og uttrykk. Læreverket hviler på tre ressurspilarer som utfyller hverandre i arbeidet med språklæring og -undervisning.

Tre ressurspilarer: tekstbok, arbeidsbok og nettressurs

De tre ressurspilarene som til sammen utgjør læreverket Ny i Norge anno 2023, er tekstbok, arbeidsbok og nettressurs. Persongalleriet i Ny i Norge anno 2023 er det samme som i tidligere utgaver: Vi møter en gruppe deltakere på norskkurs, og vi møter til en viss grad også familiene og vennene deres. Læreren heter Tor, og alle bor i Nordby.

Tekstboka

Tekstboka er rikt illustrert. I tekstboka er hver leksjon firedelt, men de fire delene henger nøye sammen og flettes inn i hverandre. De fire delene er tekster (hvite sider), ord og uttrykk (grønne sider), uttale (røde sider) og grammatikk (lilla sider). I hver leksjon arbeider en parallelt med de fire delene slik at de kompetansene lytte, lese, skrive og muntlig aktiveres og utvikles.

Ord og uttrykk

Ord og uttrykkssidene henter opp og løfter fram sentralt vokabular og uttrykksmåter som er brukt i tekstene. Det er ikke alltid like naturlig å ta i bruk flere enn noen få formuleringsmåter i tekstene, men på ord og uttrykkssidene vises det flere formuleringsmåter slik at innlærerne får flere eksempler å utvide sitt språklige repertoar med. Slike oversikter alene vil ikke nødvendigvis virke læringsfremmende og systematiserende. Derfor har ord og uttrykkssidene egne oppgaver i arbeidsboka. I disse oppgavene får innlæreren mulighet til å arbeide videre med formuleringer og uttrykksmåter både muntlig og skriftlig.

For å hjelpe innlæreren til å systematisere og huske uttrykksmåtene, er overskriftene i denne seksjonen todelte (med unntak av leksjon 1 og 2): Først er det en beskrivelse av språkhandlingen. Denne beskrivelsen vil i mange tilfeller kunne relateres til kompetansemålene i læreplanen. Denne delen av overskriften er holdt i svart skrift, men eksemplifiseres med en fortsettelse i grønn skrift. Følgende eksempler viser todelingen:

Uttale

I Ny i Norge anno 2023 er det uttalesider (de røde sidene) både på A1-nivå og A2-nivå, unntatt i leksjon 1 og leksjon 18. Fokus for arbeid med uttale er likevel litt forskjellig på A1-nivå og A2-nivå. På A1-nivå står arbeid med enkeltlydene, og særlig vokalene, sentralt. På A2-nivå blir arbeid med sammensatte grafemer, slik som skj for [∫], kj for [ç] osv. tatt opp. I tillegg til slike utfordringer rettes oppmerksomheten i uttaledelen på A2-nivå mot trykkplassering i ord og i setninger: Alle enkeltstående ord har et trykk i norsk, men dette trykket kan forsvinne når ordet inngår i en større sammenheng, for eksempel i en setning. Å øve på hvordan trykket skal plasseres i en setning, ikke bare i ord, vil ha betydning for om innlæreren blir forstått når hen snakker.

I den generelle delen av lærerveiledningen som ligger på nettressursen er det blant annet en innføring i særlig utfordrende sider ved norsk fonologi samt en beskrivelse av hvordan uttaleøving kan legges opp.

Grammatikk

Grammatikk som det arbeides med i en leksjon, er alltid forankret i tekstene i den samme leksjonen. De ganske strenge rammene grammatikkprogresjonen la på tekstene i tidligere utgaver av Ny i Norge, er forlatt. Dette er i tråd med nyere forskning på språklæring innenfor en bruksbasert tilnærming: Språklæring anses som eksemplardrevet, og som en rasjonell og tiltakende prosess der eksemplarer bygger på hverandre og danner strukturer og systemer i innlærerens språklige repertoar (se for eksempel Ellis, 2013; Bybee, 2013; Nistov et al, 2018; Nilsen, 2022). Det medfører at det ikke er noe i veien for å introdusere språklige helheter uten at det er mulig (eller ønskelig eller nødvendig) å gi disse helhetene en grammatisk forståelig analyse på det gitte tidspunktet i innlærerens møte med norsk. Men nettopp det å hjelpe innlæreren til å gjennomskue systemer ved å tilby rikelig med eksempler samt en introduksjon til større og mindre deler av et helhetlig system, er undervisningssituasjonens fortrinn. Og det er læreverkets privilegium å bidra i dette arbeidet. Det gjør Ny i Norge anno 2023 ved å velge ut enkelte grammatiske kategorier og arbeide med dem. Kategoriene som er i fokus i de ulike leksjonene, er rikt eksemplifisert i leksjonens tekster.

Multimodale tekster og forskjellige teksthandlinger

Alle tekstene i tekstboka er multimodale. De består av verbaltekst, bilder, ikoner og andre signaler som skal hjelpe innlæreren i å kontekstualisere verbaltekstens innhold. Multimodaliteten i tekstboka (og i arbeidsboka) er bevisst brukt for dette formålet. For eksempel er tekster i førsteperson (jeg) satt i snakkebobler, mens tekster i tredjeperson ikke er det. Det er lagt opp til en veksling mellom tekster som er dialoger, tekster fortalt i førsteperson og refererende og beskrivende tekster i tredjeperson. Dette er gjort for å skape variasjon i innlærerens møte med uttrykksmåter og framstillingsformer i norsk.

Tre seksjoner: A1, A2 og Minigrammatikk

Det er tre seksjoner i tekstboka: A1 - Gjennombrudd, A2 - Utforsking og Minigrammatikk. Nivåenes navn er hentet fra Rammeverket og er en oversettelse av de engelske navnene.

Det er ikke satt inn kompetansemål for hver leksjon i tekstboka. I stedet er det er det en «Kan du det?»-oversikt etter hvert nivå. Disse to oversiktene tjener som en oversikt over kompetansemål det er arbeidet med underveis på de to nivåene. Det er ikke satt inn ordlister i tekstboka fordi ordlistene er en del av nettressursen.

Arbeidsboka

Oppgavene i arbeidsboka er organisert etter tekstene i tekstboka for at det skal bli enkelt å planlegge og strukturere undervisningen for læreren, og for at det skal bli enkelt for innlæreren å gjennomskue hva det til enhver tid blir arbeidet med. Det er et variert utvalg av oppgaver i arbeidsboka. Oppgavenes funksjon er på ulik måte å bidra til en språklæringsprosess som oppleves utfordrende og utforskende, men samtidig trygg.

Ikoner

I likhet med tekstboka er arbeidsboka rikt illustrert for å sette oppgavene i kontekst og gjøre språklæringen intuitiv og lett tilgjengelig for innlæreren. I tillegg er følgende ikoner tatt i bruk:

Ikonene viser ikke bare hva som skal gjøres, men også hvilke læringsstrategier som er tenkt brukt. Ikonet «Ta notater» brukes for eksempel i forbindelse med muntlige oppgaver der innlærerne oppfordres til å ta notater av hva andre sier, for så å gjenfortelle hva andre har sagt. Å gjenfortelle eller videreformidle er eksempler på den språklige aktiviteten mediering, som er et av kjerneelementene i den nye læreplanen (Kunnskapsdepartementet, 2021, s. 6), og dette vises allerede i kompetansemålene for A1 muntlig:

Deltakeren skal kunne
- videreformidle svært enkel informasjon om tid og sted
- videreformidle innholdet i bilder og svært enkel muntlig informasjon
(Kunnskapsdepartementet, 2021, s. 13)

Språklæringsstrategier

I tillegg til resepsjon, produksjon, samhandling og mediering er språklæringsstrategier et kjerneelement i læreplanen (Kunnskapsdepartementet, 2021, s. 5-6). I omtalen av dette kjerneelementet er nytte- og bruksperspektivet tydelig: Innlæreren vil ha nytte av å bli vant til å ta i bruk egne ressurser, mennesker rundt seg og tilgjengelige hjelpemidler i arbeidet med å utlede slutninger om hva ord og uttrykk i det nye språket (norsk) kan tenkes å bety. For å styrke arbeidet med språklæringsstrategier har alle leksjonene i Ny i Norge anno 2023 en (eller flere) komparative oppgaver: «Hva heter det på …?». I disse oppgavene er det valgt ut sentrale formuleringsmåter og sentralt vokabular fra leksjonen, og innlæreren starter med å oversette til et språk innlæreren forstår.

Etter at innlæreren har oversatt ordene og uttrykkene på listen, følges oppgaven opp med ikonet «Snakk sammen. Arbeid sammen» og oppfordringen Snakk om oversettelsen med en klassekamerat med samme språk. I klasser der to eller flere deltakere deler språklig bakgrunn, eller der to eller flere har et felles tredjespråk, vil arbeid med slike oppgaver være mulig helt fra starten av språklæringsprosessen av. Det vil være en viktig del av arbeidet med språklæringsstrategier.

Skrivekurs: Leksjon 16, 17 og 18

Alle leksjonene i arbeidsboka avsluttes med en skriftlig oppgave. Denne skriftlige oppgaven forberedes som oftest med en muntlig oppgave som skaper en inngang til det skriftlige arbeidet. I alle leksjonene er det laget eksempeltekster til den skriftlige oppgaven.

I leksjonene 16, 17 og 18 er det lagt opp til et enkelt skrive- og responskurs. Kurset starter i leksjon 16, og er utarbeidet med tanke på innlærerne som ønsker å ta Norskprøven. Kurset skal både hjelpe innlærerne til å løsrive seg fra eventuelle digitale hjelpemidler (slike er ikke tillatt på prøven), og til å overvåke egen skriveprosess, noe som også er en viktig språklæringsstrategi. Selv om innlæreren ikke ønsker å ta Norskprøven etter å ha arbeidet med Ny i Norge og A1- og A2-nivå, men ønsker å gå videre til B1-nivå, kan strategier for overvåking av egen skriveprosess være nyttige og læringsfremmende.

*Figur 5: Skrivekurs i leksjon 18 (Nilsen & Manne, 2023a, s. 204-205)*

Kan du det?

Det er fire Kan du det?-tabeller i arbeidsboka. Tabellene finner en etter leksjon 5, 10, 14 og 18. Tabellene er satt opp med samme kompetansemålskategorier som læreplanen: lytte, lese, skrive og muntlig. Det er utarbeidet underveisprøver som kan brukes til hvert av Kan du det?-stoppene, og prøvene finnes på lærerens nettressurs (se omtale av nettressursen).

Nettressursen

Nettressursen består av deltakerressurs og lærerressurs. Innholdet på de to ressursene er overlappende, men noe innhold finnes kun på lærerressursen.

Hver leksjon for innlæreren er bygd opp på samme måte ved at innlæreren velger en leksjon og i leksjonen møter seks kort (kategorier): fasit til arbeidsboka, grammatikkoppgaver, lytteøvinger, ordliste, uttale og temaoppgaver. Oppgavene som innlæreren kan gjøre, er organisert som læringsstier. Det vil si at når innlæreren klikker på kortet for grammatikk, kommer grammatikkoppgavene etter hverandre inne på «stien». Innlæreren trenger dermed ikke å klikke seg inn på hver oppgave, men flytter seg i stedet framover (eller bakover) på stien. Denne organiseringen gjør det enkelt for læreren å planlegge økter (og eventuelt hjemmearbeid) for deltakerne ved å be dem arbeide med én (eller flere) læringsstier.

For læreren er nettressursen noe mer kompleks, men skal likevel være enkel å navigere for å finne fram til det en ønsker å bruke i undervisningen. De samme kortene eller kategoriene vil åpnes hos læreren som hos innlæreren når læreren bruker sin ressurs. Lærerressursen har, som det framgår av figur 6 og 7, fått blå bakgrunn mens innlærerressursen har grønn. Dette har blitt gjort for at det skal være enkelt for læreren, først og fremst, å skille dem fra hverandre ettersom læreren har tilgang på begge ressursene.

Lærerressursen inneholder en lærerveiledning med en generell del og en leksjonsvis del i tillegg til to «banker»: En bank med en rekke kommunikative øvinger organisert som prekommunikative og kommunikative øvinger, og en bank med tips til og omtale av aktiviteter som kan brukes for å variere og differensiere undervisningen. På lærerens ressurs finnes det dessuten fire underveisprøver som er tenkt kombinert med «Kan du det?»-sidene i arbeidsboka etter leksjon 5, leksjon 10, leksjon 14 og leksjon 18.

Ny læreplan og ny revisjon: En bruksbasert tilnærming

2021-revisjonen av læreplanen innebar blant annet at læreplanen fikk et enda tydeligere ferdighetsfokus. Selve ordet ferdighetsfokus kan ved første øyekast virke veldig instrumentelt, men må ses i lys av det språksynet som Rammeverket legger til grunn. Følgende sitat fra Rammeverkets utvidete versjon oppsummerer synet på språkferdigheter slik:

I Rammeverket er «ferdighet» et ord som rommer evnen til å utføre kommunikative språkhandlinger (kan …), samtidig som man trekker veksler både på generell og kommunikativ språkkompetanse (lingvistisk, sosiolingvistisk og pragmatisk) og aktiverer egnede kommunikative strategier.
(HK-dir, 2022, s. 40)

Vi ser altså at når ordet ferdighet brukes, må vi forstå det som en helhetlig kombinering av strategier, kunnskap om språket, tilgang til tekst reseptivt og produktivt og bruk av språklig repertoar. Denne måten å tenke om språk og språklæring på, passer svært godt til den didaktiske og metodiske tenkningen som alltid har ligget til grunn for læreverket Ny i Norge, nemlig kommunikativ undervisning.

Kommunikativ undervisning i Ny i Norge

Kommunikativ undervisning kan bety flere måter å arbeide med språklæring på: Undervisningen kan ha kommunikasjon som mål og/eller ha kommunikasjon som innhold og/eller ha kommunikasjon som metode. Disse tre inngangene kan gi språkundervisning som er ganske forskjellig: I et klasserom der kommunikasjon er metode, vil språklæringen skje ved at innlærerne kommuniserer. I et klasserom der kommunikasjon er innhold, trenger ikke nødvendigvis innlærerne å kommunisere på språket de holder på å lære, men de snakker om kommunikasjon på et språk alle forstår/kan, for eksempel ut fra spørsmålene: Hvordan kommuniserer folk i Norge med hverandre, og hva passer å si i en gitt sammenheng? Men kommunikasjon kan også være et mål for undervisningen uten at kommunikasjon er metode eller innhold i undervisningen: Tidligere undervisning i for eksempel tysk og fransk dreide seg ofte om grammatikk og tekstlesing og -oversettelse, selv om målet var at elevene (på magisk vis) skulle lære å snakke tysk eller fransk. Kun svært få elever klarte med slik undervisning å seinere snakke språket de hadde «lært» dersom de skulle få bruk for det.

I Ny i Norge innebærer kommunikativ undervisning alle de tre inngangene: Kommunikativ kompetanse er målet for undervisningen, og metoden er kommunikasjon. Ved å gi innlærerne eksempler på (tilrettelagte) autentiske tekster samt kontekstualiserte dialoger, vil også innholdet i undervisningen være kommunikasjon.

Læringsfremmende fellesskap

Under punktet om organisering og tilrettelegging av opplæringen i læreplanen understrekes det at deltakerne skal ta del i fellesskap som er læringsfremmende (Kunnskapsdepartementet, 2021, s. 4). En undervisningskontekst kan gjøres læringsfremmende på flere måter. For eksempel må gruppesammensetningen vurderes nøye, og innlærernes erfaring med skolesituasjonen, lærte språk, utdanning og motivasjon er blant faktorer som det er vanlig å ta hensyn til.

Tidligere ble læreverket Ny i Norge karakterisert som et læreverk for deltakere på spor 2 og spor 3. Nå er beskrivelsen kort og godt at det er et begynnerverk beregnet på voksne innlærere. Det betyr at Ny i Norge anno 2023 kan brukes for alle voksne innlærere som har grunnleggende ferdigheter i bruk av det latinske alfabetet.

Både tekstbok og arbeidsbok er rikt illustrert. Tekstboka gir eksempler på dialoger, sammenhengende tekst og ulike tilrettelagte autentiske tekster. Oppgavene i arbeidsboka er varierte, men samtidig utviklet for å fremme et trygt og forutsigbart læringsmøte med norsk. Nettressursen inneholder lydfiler og varierte oppgaver innlæreren kan arbeide med på egen hånd, og mange av oppgavene på nettressursen kan (og bør) brukes kollektivt i undervisningen, slik som lytteøvingene og uttaleøvingene.

Ny i Norge anno 2023 er et læreverk som passer godt for arbeid i tråd med den nye læreplanen fra 2021, og vil skape et godt grunnlag for språkarbeid i læringsfremmende fellesskap.

Les mer om læreverket og bestill vurderingseksemplar

Referanser

Bybee, J. (2013). Usage-based Theory and Exemplar Representations of Constructions. I T. Hoffmann & G. Trousdale (Red.), The Oxford Handbook of Construction Grammar (s. 49-69). Oxford University Press.

Ellis, N. C. (2013). Construction Grammar and Second Language Acquisition. I T. Hoffmann & G. Trousdale (Red.), The Oxford Handbook of Construction Grammar (s. 365-378). Oxford University Press.

HK-dir. (2022). Det felles europeiske rammeverket for språk: læring, undervisning, vurdering. Utvidet versjon. HK-dir.

Kunnskapsdepartementet (2021). Læreplan i norsk for voksne innvandrere. Title (kompetansenorge.no)

Nilsen, G. K. (2022). Substantivfrasens kompleksitetsutvikling i innlærerspråk. En konstruksjonsgrammatisk analyse av skriftlig produksjon frå A1- til B2-nivå. PhD. Universitetet i Stavanger. https://doi.org/10.31265/usps.134

Nilsen, G. K. & Manne, G. (2023a). Ny i Norge. Arbeidsbok. 6. utgave. Fagbokforlaget

Nilsen, G. K. & Manne, G. (2023b). Ny i Norge. Tekstbok. 6. utgave. Fagbokforlaget

Nistov, I., Gustafsson, H. & Cadierno, T. (2018). Bruksbaserte tilnærminger til andrespråkslæring. I A.-K. H. Gujord & G. T. Randen (Red.), Norsk som andrespråk: perspektiver på læring og utvikling (s. 107-132). Cappelen Damm Akademisk.