En los i valg av forskningsmetode i lærerutdanningen
Redaktører: Bodil Svendsen og Julie Ane Ødegaard Borge
Metodeopplæring i lærerutdanning vekker sterkt engasjement i fagmiljøene. Fagdisiplinære tradisjoner i møte med masterkrav i lærerutdanningen, gjør at mange spør seg: hva slags metode- og vitenskapsundervisning trenger studentene våre? I Khrono på forsommeren har denne diskusjonen utspilt seg med sterke meninger på hver side og overskrifter som «Alle intervjuer lærere til masteroppgaven — Utbredt irritasjon», og «Kven skal eigentleg ha definisjonsmakt til å avgjere kva som er ei rimeleg metodisk balanse innan alle dei svært ulike fagområda i lærarutdanninga?».
Innleggene inviterer til fortsatt debatt om variasjon i metodebruk. Hvor selvstendige og kreative bør, og kan vi forvente at studenter skal være når det gjelder valg av metode- og ikke minst hvilken rolle har fagdisiplinene i metodeopplæringen?
Er Metodelosen en ny metodebok? spør vi redaktørene av sommerens ferske Metodelosen. Om valg av forskningsmetode i lærerutdanning.
- Med Metodelosen prøver vi å lose studentene gjennom valg av forskningsdesign i arbeidet med masteroppgavene sine, sier Julie Ane Ødegaard Borge, førsteamanuensis i samfunnsfag ved NLA Høgskolen. - Uavhengig av hvilken metode de ender opp med å velge til slutt. Hun har sammen med Bodil Svendsen, førsteamanuensis i naturfag ved NTNU, vært redaktør den vitenskapelig antologien. - Vi har kalt boka Metodelosen, siden det å starte på et forskningsprosjekt kan sammenlignes med å begi seg ut i ukjent farvann. Med en los kan du styre unna skjær og komme trygt i havn, forklarer Bodil.
Redaktørene har invitert et knippe skoleforskere fra flere ulike fagdisipliner og lærerutdanninger i Norge til å dele egne erfaringer fra forskningsprosessen.
- Ofte når vi jobber er det mye vi ikke snakker om underveis. I sluttproduktet, enten det er en artikkel, masteroppgave eller phd avhandling, har vi tatt en rekke valg, men hvordan og hvorfor det ble slik, er mindre belyst. Her har vi imidlertid mye å lære av hverandre, sier Julie.
- Ja, en felles erfaring er at veien frem til sluttproduktet sjelden er ukomplisert. Vi prøver å gi innblikk i hvorfor ting ble som de ble, hvordan vi tenkte underveis, hva vi gjorde, og hvilke utfordringer vi støtte på. Når vi skulle samle inn data, hvorfor valgte vi å gjøre det akkurat slik? Og hva fikk vi da få svar på? Og kanskje enda viktigere, hva fikk vi ikke svar på med metoden vi hadde valgt? forteller Bodil.
“Vi deler erfaringer fra egne forskningsprosjekter, med håp om å være en los for både master- og doktorgradsstudenter på veien mot målet. Hvert kapittel avsluttes derfor med konkrete råd fra metodelosen.”
I praksis er metode- og vitenskapsundervisningen organisert ulikt på lærerutdanningene i Norge.
- Denne boken vil være et viktig bidrag for alle dem, som tross dagens diskusjon om hvordan metodeopplæringen best bør organiseres, har felles metode- og vitenskapsundervisning i lærerutdanningene. Der vi underviser har vi for eksempel samfunnsfag, naturfag, matte, norsk, krle og ped studentene samlet og vi prøver å se felles utfordringer i arbeidet med prosjektskisser og forskningsdesign. Refleksjon rundt forholdet mellom problemstilling og forskningsdesign er et viktig tema i boken, og vi prøver å peke på noen felles utfordringer vi alle står overfor når det gjelder utvikling av forskningsdesign – uavhengig av fagområde, bekrefter Bodil, og Julie og forteller videre.
- Uansett om de velger kvalitativ eller kvantitativ tilnærming, skal det være problemstillingen som styrer valg av forskningsdesign. Da kan det være like aktuelt for naturfagstudentene å lære om intervju av elever i klasserommet, som for samfunnsfagstudentene å lære om observasjon av en samfunnsfagstime.
- Slik fungerer boka også som en guide med hensyn til hovedtrekkene i sentrale og mye brukte metoder i lærerutdanningsforskning, sier Bodil.
- Men det er ingen ny «metodebok», ler Julie. - Nei, det er en Metodelos, sier Bodil. En los i valg av forskningsmetode i lærerutdanning.