Arbeid med litteratur i barnehagen
Skrevet av Therese Garshol Syversen, forfatter av Litteraturarbeid i barnehagen.
Hvilken rolle bør arbeidet med litteratur ha i barnehagen?
Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) skal arbeidet med litteratur ha en sentral plass i barnehagen. Barna skal møte tekster fra samtid og fortid, og personalet skal ta i bruk varierte formidlingsmåter. Samtidig ser det ut til at arbeidet med barnelitteratur er satt til side i barnehagelærerens faglige bevissthet, og at litteraturutvalget i barnehagen er utdatert.
Therese G. Syversen er aktuell med boken Litteraturarbeid i barnehagen.
Den tidlige litteraturformidlinga
For mange barn blir barnehagen en arena hvor de får sine første møter og erfaringer med litteratur. Den tidlige litteraturformidlinga i barnehagen er derfor helt sentral, og barnehagelærerens rolle som litteraturformidler er av stor betydning. Om barn får positive møter med litteratur, kan det legge grunnlaget for en lesemotivasjon og litteraturinteresse som varer livet ut. Men for at dette skal skje må lesing bli en prioritert aktivitet i barnehagene.
De fleste som jobber i barnehage er nok klar over at lesing er språkstimulerende, men tenker de for eksempel på hvor sentralt det er for følelsesutvikling, empati, relasjonsbygging og danning? Gjennom møter med litteratur kan barn og voksne drømme seg bort, oppleve en fremmed verden, eller kanskje kjenne igjen sitt eget liv. Vi kan leve oss inn i andres følelser og samtidig bearbeide våre egne. Men aller viktigst er egenverdien: Litteratur er en kilde til glede og spenning!
“Alle ansatte i barnehagen må se på seg selv som litteraturformidlere. ”
Barnehagehverdagen kan være kaotisk, preget av mange avbrytelser og forstyrrelser. Det er mange ting som skal gjøres og som konkurrerer om barnehagelærerens oppmerksomhet. Men hver gang vi snakker om hvorfor litteratur er viktig, hva vi kan lese med barn og hvordan litteraturformidlingen kan foregå, løfter vi det fram i den faglige bevisstheten. Det kan bidra til at terskelen for lesing blir lavere, og at man finner anledninger for litteraturformidling selv på hektiske arbeidsdager.
Mangfoldig barnelitteratur, men ensformig litteraturutvalg?
Barnelitteraturen i Norge er omfangsrik, variert og spennende, men den når ikke alltid ut til barnehagene. Barnehagelærere og barnehagelærerstudenter forteller at litteraturutvalget i barnehagene er veldig varierende. I en del barnehager er det i hovedsak kommersiell litteratur som er tilgjengelig for barna, altså rimelige bøker man gjerne kjøper på kiosker eller bensinstasjoner. En del er også nedarvet, donert fra barnas foreldre. Det er lite av den nyere barnelitteraturen, og det ser også ut til å være en del skepsis rettet mot mer eksperimentell og alvorstung litteratur. Dermed blir bokutvalget i noen barnehager både ensformig og utdatert, og det legger store begrensninger på hvor spennende litteraturformidling kan bli i barnehagen.
“Litteraturarbeidet i barnehagen må være kollektivt og involvere alle”
Økonomi er en utfordring for mange barnehager; bøker er dyrt, og man har ikke et ubegrenset budsjett. Heldigvis har man mulighet til å bestille bokkasser fra biblioteket. Da setter bibliotekarene sammen litteratur som kan passe for aldersgruppen, og barnehagen låner bøkene i en periode.
Ikke barnas ansvar
Litteraturformidling kan ikke utelukkende hvile på barns initiativ. Det er barnehagelærere og andre ansatte i barnehagen som har ansvaret for å tilby, invitere, presentere og skape engasjement rundt barnelitteratur. Å ta hensyn til barns medvirkning handler derfor ikke om passivitet, det å alltid vente på at barna skal ta initiativ. I barnehagen er det veldig fort gjort å kun lese med de barna som etterspør det. Husk at disse barna ofte blir lest for hjemme, og at det er derfor de tar initiativ også i barnehagen. Barn som ikke tar initiativ kan også være interessert i lesing, men de må introduseres for det. Dette er barnehagens oppgave, og den må tas på alvor. Hvis ikke blir barnehagen mer sosialt forsterkende enn utjevnende.
Å sikre en god og variert litteraturformidling i barnehagen er et pågående arbeid som aldri blir ferdig. Det kan ikke avhenge av enkeltpersoner, da blir det for sårbart. Litteraturarbeidet i barnehagen må derfor være kollektivt og involvere alle. Alle ansatte i barnehagen må se på seg selv som litteraturformidlere.
Therese Garshol Syversen er stipendiat ved Høgskolen i Innlandet. Hun arbeider med en doktorgrad om barnehagelærerutdanning og litteraturformidling. Boken hennes, Litteraturarbeid i barnehagen, kan kjøpes alle steder hvor bøker selges.
