Tid for eksistensiell refleksjon
Foto: Unsplash.com/John Simitopoulos
Hva er livets eksistensielle grunnvilkår? Hvilke erfaringer og anliggender deler mennesker på tvers av kulturer og i forskjellene mellom enkeltindivider? Vi tenker sjelden på vår eksistens i hverdagen, men når livet plutselig forandrer seg kan vi bli oppmerksomme på hva slags liv vi egentlig lever.
Når den ene dagen tar den andre er ikke eksistensen noe vi reflekterer over. Livets eksistensielle grunnvilkår er ikke så lett å få øye på bak to-do lister, karriereplaner, ferieplaner, oppussingsplaner og rekker-jeg-det dager. Men de ligger der, og påvirker oss, også da. Skjult bak det hektiske. Skjult mellom rytmen av det vanlige livet. Skjult under de tankene vi tenker av gammel vane. Eller de tankene vi tenker fordi alle andre tenker slik.
Når det skjer brudd i hverdagsrytmen kan vi plutselig stå i et tomrom. Det kan være en ulykke. Det kan til og med være en pandemi. Det kan være et tap vi har opplevd, et brudd i en relasjon – eller omvendt, en ny relasjon eller forelskelse som snur alt på hodet. Vi selv og det vanlige livet vårt stopper opp. Det er da du kan begynne å undre deg over livet du lever. At det ble akkurat slik. At akkurat dette ble viktig for deg. Og om det er slik det skal bli videre også. Plutselig trer landskapet rundt deg tydeligere frem. Ofte må vi ristes i for å bli oppmerksom på grunnen vi har under bena.
En del av noe større
Eksistensen bruker følelsene for å bli hørt. De er budbringere for hvordan det står til i livet. Budbringerne snakker tydelig når sorgen rammer, eller vi kjenner angsten for å dø. Eksistensen kan tale til oss gjennom følelsen av at vi lever et liv som ikke egentlig er vårt eget.
Ofte blir vi mer oppmerksomme på grunnvilkårene når lidelsen i livet treffer oss – og vi ser at den er uunngåelig. Men også øyeblikk av dyp kontakt og kjærlighet åpner oss opp. Eller vi møter eksistensen i stillheten som venter oss etter at en arbeidsøkt er over. Eksistensen kan tale til oss når vi etter en lang fjellstigning ser hele landskapet under og rundt oss, eller vi kommer frem til en stor lysning i skogen. Det er da den gode, men litt på grensen til skumle, følelsen av ærefrykt brer seg i kroppen. Og vi kjenner oss som en liten del av noe mye større.
Felles menneskelige anliggende
Finnes det noen anliggender og erfaringer som alle mennesker deler? Svaret må være ja, dersom eksistensiell psykologi skal være mulig; den undersøker våre felles eksistensielle grunnvilkår. Samtidig er det alltid slik at hver enkelt skal oppleve grunnvilkårene på sin egen måte. Både mellom kulturer og mellom enkeltindivid er det stor variasjon i hvordan en gir mening til livet. Men felles er det at mennesker skaper mening.
Hvilke anliggender er det mennesker har felles? Med utgangspunkt i eksistensiell tenkning innenfor filosofi, psykoterapi og psykologisk grunnforskning ser jeg for meg fem grunnanliggender. Det er ingen endelig liste. Noen vil bruke andre begreper, og noen vil trekke frem andre tema. Du kan legge merke til om de vekker gjenkjenning og gir mening for deg.
1. Døden – og innsikten døden kan gi om livet vi lever
Dødsbevissthet kan vekke deg opp. Om du står på en brygge ved fjære sjø ser du mer av sjøbunnen enn ellers. Slik kan bevisstheten om at du en gang skal dø få deg til å se tydeligere hva som er viktig i livet ditt. Bevissthet om døden kan hjelpe oss å gjøre valg og oppdage verdiene som skal lede oss. Den lar oss forstå bedre hvilke mål som er verd å jobbe for. Bevisstheten om døden kan spore oss til ydmykhet. Den påminner om den verden som både har vært der før oss og som skal fortsette etter oss, og alt som er verdifullt i den. Døden kan gjør selvene og våre selviske interesser mindre og den menneskelige tilværelsen større.
“Dødspåminnere kan vekke en fundamentalistisk åre i mange mennesker. ”
Forskning på dødspåminnere viser at de kan få oss til å prioritere relasjoner og ønske mer nærhet. Påminnerne kan skape økt samhold blant mennesker som forstår verden likt og deler verdier. Men dødspåminnere kan også få frem det verste i oss – og skape mer fiendtlighet mot dem som tenker annerledes. Dødspåminnere kan øke behovet for orden, klarhet og konsistens – og tilbøyelighet til å ønske strengere straffer for dem som trosser moralske normer. Dødspåminnere kan vekke en fundamentalistisk åre i mange mennesker.
2. Frihet – og ufrihet
Å være født til frihet er å være født til ansvar. Du finner vei og gir livet form når du tar ansvar. Eksistensiell skyld handler om det grunnleggende ansvaret vi har overfor oss selv og verden lever i. Har du virkelig tatt i bruk mulighetene som ligger i livet ditt? Har du tatt de nødvendige valgene, også når det kostet? Har du brukt mulighetene i forholdene til de andre viktige menneskene i livet ditt? I forholdet ditt til kroppen din og naturen rundt deg? Eksistensiell skyld handler ikke om perfeksjonistiske krav og ideal. Slike ideal handler først og fremst om status i andres øyne. Vi skylder oss selv vennlighet og mulighet for å være. Eksistensiell skyld åpner oss opp for å vi ser hva vi vil velge som de virkelige verdiene. Den hjelper oss å kunne skape vår egen signatur på tilværelsen, og leve et liv som er vårt eget, så godt vi kan.
Viljen er frihetens redskap. Den har både indre og ytre begrensninger, både maktforhold, livssituasjon og biologi spiller inn. Vilje henger sammen med ønsker og forestillingsevne. Og begge deler er formet av verden rundt. Det er ikke alltid best å umiddelbart følge din indre stemme. Du vet ikke alltid hvem som snakker i deg. Det kan være ideer som du ureflektert har tatt til deg gjennom miljøet vi vokste opp i. Eller ideer kan være podet i deg via algoritmene til Google og Facebook. Kraften i viljen vår, viljestyrken, vil ha klare begrensninger – kroppslige forhold vil påvirke den, og oppveksten påvirker hvor godt trent den er. Tanker og følelser produseres helt spontant i oss. De kan lett styre deg heller enn at du styrer dem. Frihet fordrer nærvær og oppmerksomhet, ja, i blant kamp. Vilje må bygges, både gjennom små og store valg. Vår frihet er både grunnleggende gitt og relativ. Vi er alltid både frie og ufrie. Frihet er alltid noe du må vinne tilbake.
3. Medværen og alenehet
Eksistensielt sett lever vi alltid alene – også. Du og en annen kan være nær hverandre. Men det er alltid noe ved den andres opplevelse du ikke når frem til. Og den andre kan aldri nå helt frem der du er. Aleneheten henger sammen med andre grunnanliggender. Du kan bare dø din egen død. Livsvalgene vil alltid være dine egne. Andre kan komme nært på, rådgi deg, gi deg kart og retningslinjer. Men det siste veistykket frem til valget går du alene.
Eksistensielt sett lever vi alltid sammen – også. Når du oppfatter og sanser virkeligheten, har du andres blikk og stemmer med deg. Du har med deg rom for andre. Du vurderer deg selv, forhåpentlig kan du også støtte, trøste og oppmuntre deg selv – slik andre gjør. Et jeg blir bare mulig i møtet med et du. Opplevelsen av hvem «jeg» er, vil hele tiden ta form på nytt avhengig av hvilket «du» jeg er involvert med. Opplevelse av kontakt og glød, glede og kjærlighet, skam og hat, tomhet og isolasjon – alt handler om dette «mellom. Vi er en ultrasosial art. Det finnes ikke noen tilværelse for oss uten dette «mellom». Derfor må vi kultivere dette mellomrommet.
4. Mening og meningsløshet
En setning uten mening slutter å være en setning. Et menneskeliv uten mening fortsetter å være et liv. Men mangel på mening kan tappe et liv, ja, til og med ta liv. Ikke alle opplever noen gang meningsløshet. Men du kan også overveldes av at verden er så mangetydig. Du må gjøre valg uten å ha sikre svar. Du må skape sammenheng i et liv som hele tiden er i endring, på vei mot en fremtid som alltid dypest sett er ukjent. Mening henger sammen med frihet. Du skaper hensikt i livet når du strekker deg mot mål som er i tråd med verdiene du har valgt. Mening blir til innenfor fellesskap. Vi har grunnleggende behov for å oppleve at livene våre har betydning for noe som er større enn oss selv.
Trenger et meningsfullt liv være lykkelig? Ikke dersom vi tolker lykke som behag. I et meningsfullt liv vil du ofte måtte prioritere andre verdier enn lyst og behag. Alt som gir opplevelse av hensikt vil også koste usikkerhet og smerte. Å etablere et vennskap eller parforhold, å gå i gang med en utdanning, jobb, kreativt eller praktisk prosjekt, å ha et husdyr, og ikke minst, å få barn – det vil koste deg strev, bekymringer og sorger. I tillegg til både gledefulle stunder og den varige og dype gleden som ligger i fornemmelsen av å ha et meningsfullt liv. Å leve meningsfullt innebærer å kaste seg aktivt og engasjert ut i det sammensurium av fest, hverdag og katastrofe som tilværelsen innebærer. Fortellingene vi skaper om den menneskelige eksistensen hjelper oss å gi mening til det smertefulle. Når vi anerkjenner lidelsen i oss selv og andre, og møter den vennlig, gir vi den mening som styrker oss og åpner muligheter.
5. Kroppslig og økologisk være
Kroppen er vårt feste i virkeligheten. Kroppen er et stykke natur, som er del av natursystemet rundt – med økosystemer, planter og dyr, og mikrober og det hele. Dette er en form for virkelighet som vil være der uansett hvor mye eller lite vi tror på den. Det er denne virkeligheten som gjør oss sårbare, og dødelige. Men som også er rammen for vår frihet, vår medværen og mening.
“Nå blir det stadig tydeligere at friheten vår som art avhenger av naturen og andre arters egen frihet til å eksistere og utfolde sine liv.”
Frihet er bevegelse. Frihet er å kunne ta plass. Du blir kjent med friheten gjennom kroppen. Du kan kjenne deg låst, og du kan kjenne frihet til å bevege deg. For hva er vel frihet uten mulighet til bevegelse? Hva er vel vilje uten kraft og energi? Naturen gir frihet til å bevege seg. Det kan være i et stort åpent landskap. Eller gjennom å trosse begrensningene i en tett skog eller en fjellvegg. Naturen er vår utemmede opprinnelse. Naturen er fri. Vi har søkt frihet gjennom å beherske naturen. Men makt blir sterkere av å dele den med noen. Nå blir det stadig tydeligere at friheten vår som art avhenger av naturen og andre arters egen frihet til å eksistere og utfolde sine liv.
Mennesker omgås som kommuniserende kropper. Du forstår andre gjennom deres kroppsuttrykk. Slik oppfatter du hvordan de har det, og hva de vil deg, umiddelbart og lenge før du rekker å reflektere. Våre medmenneskers kropper er uttrykksfulle. Og andre levende vesener kan være det. Vår naturrelasjon er også i høyeste grad en relasjon.
Vi sanser mening gjennom kroppen. Du er den kroppen du lever i. Den er deg. Og du sanser alltid kroppen i sammenheng med dens omgivelser. Din kroppslige væren utspiller seg alltid på et spesifikt sted, hvor du beveger deg, puster akkurat denne luften, kjenner akkurat dette underlaget under deg, kjenner temperatur, sanser lyder langt borte og nær, ser objekter, farger og avstander.
Ustanselig forstår og fortolker du en verden. Som er natur. Der kan du forstå andre dyrearter som mulighet både til mat og kontakt. Og som vesener med sine egne liv og medskapninger å sørge for. Du både kan forstå skog, elver, hav og fjell som rom for utfoldelse, kraft og råvarer. Og som en egen verden. Med en verdi og en væren som overskrider hva du selv noensinne kan fatte.
Eksistensen i synsfeltet eller blindfeltet
Det kan være ubehagelig å bli oppmerksom på eksistensielle anliggender. Eksistensiell psykologi utforsker livets tragiske dimensjon. Men langt fra bare det. Den utforsker også betingelsene for sann menneskelig vekst. Å bli oppmerksom på at du en gang skal dø, forteller deg også noe viktig om hva dødens motsetning – livet – er. Store livsvalg, og brudd med det vante og trygge, kan vekke angst og trang til å trekke deg vekk. Men det kan også fylle deg med følelse av handlekraft, styrke og retning. Eksistensiell skyld maner deg til å ta ansvar og virkeliggjøre mulighetene i din tilværelse, både overfor deg selv og de andre menneskene i livet ditt. Å erkjenne at du er kropp og natur åpner opp for å koble deg på en større virkelighet, med mulighet til å utfolde deg og å heles.
Det er når vi har disse eksistensielle grunnvilkårene i blindfeltet at vi gjør de beslutningene som forringer livet. Når vi opptrer som om vi skal leve for alltid, eller at døden ikke angår oss, så glemmer vi fort å prioritere. Når vi ikke ser friheten vår så lar vi lett tilfeldighetene – eller andres vilje – styre. Når vi ikke ser hvordan relasjonene former oss glemmer vi også å kultivere dem. Når vi ikke innser at vi selv aktivt skaper mening så forsvinner vi lett inn i det allmenne og lar oss passivt drive med i det «man» gjør. Når vi ikke forholder oss til at vi er kropp så mister vi kilden til vitalitet og kraft. Og når vi ikke innser at vi er en del av naturen mister vi mulighet for tilhørighet og balanse. I tillegg til at naturen da vil slå brått og uventet tilbake mot oss alle.
Vi vokser når vi har eksistensen i synsfeltet. Eksistensiell psykologi handler om hvordan vi forvandles og ekspanderer når vi erkjenner spenningsfeltene vi alltid lever i – mellom fortvilelse og håp, trygghetssøken og mot, fellesskap og selvstendighet. Når vi kan romme og akseptere det motsetningsfylte og paradoksene i livene våre, blir vi helere og sterkere. Vi lever rikere.
Er du interessert i å lese mer om eksistensiell psykologi? Per-Einar Binders bok En kort introduksjon til eksistensiell psykologi er i salg fra 5. mai. Du kan kjøpe den på fagbokforlaget.no eller der du ellers kjøper bøker.