Skjermdump fra samfunnsfagverket *Aktør*. Verket er heldigitalt og dekker samfunnsfag for 8.-10. trinn.

Denne artikkelen er hentet fra læreverket Aktør, som er nytt til fagfornyelsen.
Heldigitalt læreverk i samfunnsfag 8.-10.
Pris: 49,- i året per lisens.
Les mer på fagbokforlaget.no

Få gratis prøvetilgang.

Midt på 1800-tallet har fornorskningen av det samiske samfunnet kommet langt. I Kautokeino skjer et opprør mot de norske myndighetenes kolonisering av samiske områder, samt diskriminering og undertrykkelse av samisk språk og kultur.

Kautokeino-samene var norske statsborgere, og Kautokeino var en norsk kommune. Men for å kunne overleve var flertallet av innbyggerne i kommunen, nomadiske reineierne, avhengig av å kunne bruke vinterbeiter både i Sverige og Finland. Så godt som alle samene behersket derfor finsk i tillegg til sitt eget språk, samisk. Og de mottok flere kulturelle impulser fra de svensk-finske områdene enn fra Norge.

Samenes kultur og språk trues av den norske kolonimakten

Men de norske myndighetene hadde andre planer for nordområdene og den samiske befolkningen, planer som førte til en sterk og negativ inngripen i samisk levesett og kultur. Som et ledd i denne politikken ble Finnefondet opprettet av Stortinget i 1851. Dette var en budsjettpost som skulle starte et språk- og kulturskifte blant samer og kvener, og var det første leddet i fornorskningspolitikken som skulle vare i over hundre år. Finnefondet førte til en sterkere diskriminering av minoritetene i nord. Samene hadde fram til da hatt aksept for å bruke sitt eget språk. De tidligere lovene hadde gitt samiske barn mulighet til å lære å lese og skrive sitt eget morsmål, men nå skulle all opplæring være på norsk.

Myndighetenes argumenter

Fornorskningspolitikken var begrunnet både med vitenskapelige og religiøse argumenter.

Argumentasjonen for fornorskningen var inspirert av de rasebiologiske tankene som hadde preget Europa siden den europeiske opplysningstiden. Disse var blitt grundig systematisert av forskeren Charles Darwin: Siden den samiske befolkningen skilte seg noe fra det stereotypiske nordiske utseendet, mente en at den manglet alle de edle egenskapene som var forbundet med å være nordisk.
I tillegg var fornorskningen knyttet til religionsforståelse: Kirken så på samene som djevelbesatte og halvville, og mente at religionen deres var overtroisk og trolsk.

Samene ble utsatt for diskriminering og vold gjennom lovverk og norske myndighetspersoner. Og mange nordmenn mente på denne tiden at den samiske kulturen ville dø ut av seg selv. Det var fordi de oppfattet seg selv og sin egen kulturelle og økonomiske betydning som så mye viktigere og sterkere enn samenes. Oppfatningen var at den mest primitive måten å leve på var å være nomade, så flyttsamene sto derfor på det absolutt laveste utviklingstrinnet. Nordmenn tenkte at samene egentlig bare ønsket å bli som fastboende, kristne nordmenn.

Læstadianismen inspirerer til motstand

Norge drev en intens kolonisering av nordområdene, og for samene representerte dette et brutalt angrep både på deres kultur og levemåte. Derfor ble mange samer tilhengere av den svensk-samiske presten Lars Levi Læstadius, som ønsket å gi dem tilbake troen på seg selv. Læstadius’ lære ble forkynt både på samisk og finsk, og den hadde i seg mange elementer av samenes egen religion, sjamanismen, samt samenes egen historie. I motsetning til de norske prestene opptrådte Læstadius ikke nedlatende mot samene, og han forkynte en lære som samsvarte med tankene og ideene i deres eget samfunn.

Den samiske befolkningen hadde derfor stor tillit til Læstadius, ikke minst siden Læstadius var same selv. Hans strenge puritanske levemåte inspirerte mange. Samene fikk tro på at de igjen kunne bli stolte over det samiske, og Læstadius tok avstand fra fornorskningspolitikken. Etter hvert ble derfor læstadianismen spredt over hele Nordkalotten.

Den norske kirken følte seg nå truet, og ønsket å svekke Læstadius’ innflytelse. Det førte til et stort opprør blant samene, i ettertid kalt Kautokeino-opprøret.

Kautokeino blir styrt av en arrogant, norsk kolonimakt

Kautokeino var på denne tiden en øde mellomstasjon i Finnmark. Bygden besto av en brennevinsbutikk, en kirke, en krambod og en skysstasjon.

*Kautokeino var på denne tiden en liten utpost i Nord-Europa.*

Flertallet besto av reindriftssamer som bodde i telt, og som i flere tiår hadde levd under et sterkt press om å legge bort sine tradisjoner og sin levemåte. De norske prestene som arbeidet i kirken her, kunne ikke samisk, og hadde heller ingen interesse av den samiske kulturen. Læstadianismen fikk derfor ekstra stor betydning for den fattige befolkningen i Kautokeino.

Personene som representerte den norske staten, hadde en arrogant holdning overfor samene, og brukte alkohol som et viktig lokkemiddel for å få dem over på sin side. Lover og regler som gjaldt samene, ble skrevet på norsk, og samene ble aldri tatt med på råd i saker som angikk dem. Og siden store deler av befolkningen var analfabeter, hadde de heller ikke noe å stille opp mot norske embetsmenn som stadig påla dem høyere skatter. I tillegg ble som nevnt grensen mot Finland stengt i 1852, noe som gjorde leveforholdene for reindriftssamene svært vanskelige, da reinen beitet på begge sider av grensen.

Opprøret bryter ut

Fire viktige aktører i sameopprøret var Aslak Hætta, Rasmus Spein, Mons Somby og Mathias Hætta. De begynte å stille seg opp utenfor kirken for å protestere mot de norske myndighetenes angrep på alt som hadde med samisk kultur og levemåte å gjøre. Dette førte til at de ble arrestert og satt i fengsel i Tromsø.

Arrestasjonene provoserte den samiske befolkningen sterkt. Nå hadde de fått nok. Trettifem voksne og tjueto barn gikk derfor mot Kautokeino for å protestere natt til 8. november 1852, og de fikk med seg flere på veien.

Lensmannen og handelsmannen, som drev brennevinshandelen, ble drept, og presten ble pisket. Hendelsene sendte sjokkbølger gjennom hele Norge, og nordmenn mente at samene nå måtte straffes ordentlig.

Samene møter lite forståelse for opprøret

I rettssaken som fulgte opprøret, ble kirken og den norske statens politikk beskrevet som «djevelens verk» av de arresterte. Men nordmenn så annerledes på det, og reaksjonene var sterke. Retten bestemte at Mons Somby og Aslak Hætta skulle halshugges.

Sombys hodeskalle ble sendt til Anatomisk institutt ved Universitetet i Kristiania, for å bli forsket på. Men i 1997 ble den, etter lokale krav, gravlagt på Kåfjord kirkegård, der en trodde resten av kroppen hans var begravet. Hættas hodeskalle var blitt sendt til Københavns Universitet i 1856 for å bli forsket på, men også den ble begravd på Kåfjord kirkegård i 1997.

Mange av de andre samene som hadde vært involvert i opptøyene, fikk livsvarig fengsel eller tvangsarbeid. To av disse, Lars Hætta og Anders Bær, ble sendt til Akershus straffeanstalt. Mens de satt her, skrev de ned sine egne opplevelser av det som hadde skjedd. De beskrev hvor nedlatende samene ble behandlet, og hvor hardt det var at de norske myndighetene i årevis hadde konfiskert eller slaktet rein som straff eller betaling for gjeld og skatt. Slik hadde mange fått ødelagt levebrødet sitt, noe som selvsagt fikk alvorlige sosiale og økonomiske følger.

Opprøret satte store spor i lokalbefolkningen, og preger den fremdeles i dag.

Utdrag fra undervisningsopplegget til denne artikkelen:

1. Nærles artikkelen. Gjengi hovedårsakene til Kautokeino-opprøret.
2. Drøft hvorfor presten Lars Levi Læstadius ble en sentral inspirator i det samiske miljøet.
3. Flere av de sentrale aktørene i Kautokeino-opprøret ble dømt til døden eller hardt straffarbeid.
Drøft mulige årsaker til at de ble straffet så hardt.

Se hele undervisningsopplegget "Perspektiver på mangfold" i Aktør lærerressurs.

Utforsk aktivitetskortet Kamp & solidaritet i Aktør for å jobbe med flere emner tilknyttet Norge på 1800-tallet. Ingen tilgang? Fyll inn skjemaet nederst på siden og få gratis prøvetilgang. Gå til Aktør.

Artikkelen om Kautokeino-opprøret er skrevet av Kjersti Dybvig til læreverket Aktør.

prøv aktør gratis

Få gratis prøvetilgang i 30 dager.
Fyll inn skjemaet og finn ut om Aktør kan passe for din undervisning.

Samisk motmakt: Kautokeino-opprøret