Eivind Gulliksen | Hvem lager læremidlene? — Fagbokforlagets nettmagasin

***Illustrasjon:*** *Eivind Gulliksen for Ordriket.*

Hvem er det egentlig som står bak læremidlene?
I denne artikkelserien møter du forfattere, illustratører og andre nøkkelpersoner bak nye læreverk. Hvilke utfordringer ønsker de å løse, og hva synes de selv er viktige faktorer i arbeidet med å skape gode læremidler?

– Av og til er det beste å sitte og lage uhyre overdrevne og teite grimaser, sier Eivind Gulliksen.

Visste du at Ordriket er tolket av en ny illustratør på hvert trinn? Eivind Gulliksen er illustratøren bak nye Ordriket 5, og her forteller han blant annet om hvilken rolle gode illustrasjoner kan spille for læremidlene.

Når begynte du å tegne, og hvordan fant du «din strek»?

Har tegnet så lenge jeg kan huske. Vet ikke helt om jeg har funnet “min strek” ennå. Det er en evig prosess, men håper og tror jeg er i et interessant spor nå.

Hva var din vei frem mot å jobbe som illustratør?

Hvem: Eivind Gulliksen/@zeivin
Alder: 49
Har jobbet som illustratør siden: På heltid siden 2003
Designuttrykk med tre ord: Presis, stilisert strek

Jeg visste aldri hva jeg skulle bli. Ante ikke hva en illustratør var, eller at man faktisk kunne leve av å tegne. Etter videregående gikk jeg likevel et år på Asker Kunstskole. Søkte meg deretter til Skolen For Grafisk Design, og siden illustrasjon på Falmouth College of Arts i Cornwall, England.

Jobbet et par år i Oslo som designer og tegner før jeg begynte å jobbe fulltid som illustratør tilbake i England. Fikk raskt napp hos flere forlag.

Hvordan begynte du å arbeide med illustrasjoner for skolebøker og undervisning?

Det begynte med en liten forespørsel via mail for et undervisningsprosjekt, som jeg endte opp å jobbe med i nesten 8 år. Siden har jeg blitt spurt av flere forlag om bidrag til skolebøker og annet materiale.

Hvilken rolle tror du illustrasjonene spiller for elevenes motivasjon og læring?

Som barn gledet jeg meg stort over tegninger i lærebøkene. De forklarte hva som skjedde, skapte pusterom og var viktige “fargeklatter” innimellom all teksten. Jeg tror illustrasjoner er motiverende, siden de ofte oppfattes lettere og raskere enn rene bolker med tekst. Og tegninger av figurer og ansikter gir en umiddelbar menneskelig relasjon og tilknytning til materialet.

Tror du illustrasjonene har ulik funksjon i ulike fag?

Det handler som oftest om å gi tekstene en god visuell forklaring og forankring. Men tolkningen er ulik. Når jeg lager illustrasjoner til matte, skal forståelsen av hver enkelt oppgave fremstå entydig. Ved tolkning av skjønnlitterære tekster gis det ofte større spillerom, der du som illustratør kan løfte frem det usagte og underfundige. Du kan sette teksten i et annet lys og gi den en uventet tilleggsdybde.

Hvordan jobber du for å formidle ulike følelser gjennom illustrasjonene dine?

For meg føles det ofte som skuespill eller tegnet dukketeater. Du uttrykker deg via blyanten og tegningene slik skuespillere uttrykker seg med kropp og ansikt. Det kan høres banalt ut, men av og til er det beste å sitte og lage uhyre overdrevne og teite grimaser og ansiktsuttrykk som passer emosjonen. Dette forplanter seg ned i blyanten og gjør det intuitivt lettere å tegne følelsen riktig. Farger, komposisjon og lyssetting har selvsagt også sin plass.

“The Grimace Project” er for øvrig en artig liten sak, der man kan stille inn markører for ulike følelser, og se hvordan ting arter seg i skjæringspunktet mellom eller i kombinasjonen av forskjellige ansiktsuttrykk. Tror den finnes som app ennå.

Hva er det aller vanskeligste å formidle, synes du?

Abstrakte og/eller komplekse problemstillinger fremstilt på en lettfattelig og treffende måte. Har stor respekt for avistegnere som mestrer dette.

Hvordan har du jobbet med manuset til Ordriket?

Jeg fikk en liste med forslag til elementer redaksjonen og forfatterne gjerne ville se i de ulike illustrasjonene. Fikk også se hva som var gjort før – blant annet andres tolkning av gjennomgangsfigurene Ina og Sam. Jeg stod ganske fritt til å sette sammen de varierte idéene til omslag og kapitteloppslag i egen stil, og skisserte opp hovedtrekkene i tematikken først. La deretter til morsomme smådetaljer og andre elementer fra manus jeg følte burde være med.

Hvordan velger du hvilke typer oppdrag du ønsker å ta?

Jeg er åpen for det meste, så lenge jeg synes det er et interessant eller sympatisk prosjekt. Og så må det lønne seg, selvfølgelig.

Hvor finner du inspirasjon til arbeidet ditt, og hvilket forarbeid gjør du før et nytt oppdrag?

Jeg finner inspirasjon overalt - i drømmer, i samtaler, på tv, på reise, og får mye fra ungene. Liker å sitte og observere folk og steder, gjerne med skisseboka i fanget.

Forarbeidet kommer an på prosjektet. Noen ganger trengs svært lite. Andre ganger må jeg ha bakgrunnsstoff og referanser til nesten alt.

Hva er det vanskeligste med jobben din?

Å holde tunga rett i munnen. Som frilanser, kommer oppdragene sjelden ryddig, ordnet og i tur. De lar gjerne vente på seg til alle kommer på én gang. Når man har flere oppdrag samtidig er det viktig å klare å dele opp jobbene i mindre bestanddeler for å få kontroll og oversikt over fremdriften og de ulike fristene. Ellers blir det fort kaos.

Det er i tillegg en utfordring å sette av tid til egne arbeider, som er særs viktig som illustratør. Jeg bruker for tiden Instagram for å prøve ut nye teknikker, idéer og redskaper jeg ellers kanskje ikke ville hatt anledning til å teste.

Når vet du at du er fornøyd med det du har laget?

Først når det føles riktig. Kjenner jeg at noe irriterer meg med illustrasjonen, er den ikke ferdig. Her går det mye på intuisjon. Men jeg kan også konkret se på om farger og kontraster er jevnt fordelt, om komposisjonen fungerer, om øyet ledes til de elementene jeg ønsker å fremheve og i riktig rekkefølge etc. Det viktigste er at bildet forteller den historien det skal fortelle.

Hva er en typisk arbeidsdag for deg, og hvilke verktøy bruker du når du jobber?

Sjekker først mail og korrespondanse med kundene og får avklart hva status på prosjektene er, om ting skal justeres og lignende. Deretter setter jeg i gang. Noen dager gjør jeg kun skissearbeid, andre dager kun rentegning eller fargelegging. Men ofte er det en kombinasjon av alt, og flere ulike prosjekter per dag.

Tidligere tegnet jeg alt på papir. Nå har jeg gradvis gått mer over til digitale verktøy.

Når det er sagt, er jeg også stor tilhenger av å søle, skrible og lage uttrykk analogt: rubberstamping, blåpapir, rulle, blekk, ulike trykkformer og skissebøker, for å nevne noe. Det meste av dette gjør jeg på egentid utenom oppdragene, men mye av eksperimenteringen finner ofte vei også inn i stilene jeg bruker i bestilte arbeider. Derfor er det viktig å sette av tid til egne prosjekter.

Kan du trekke frem et prosjekt som har betydd spesielt mye for deg?

Førstegangsprosjekter betyr alltid mye. Min første bok på trykk, “Linus i Svingen - Fiskekonkurransen” skrevet av Kjetil Indregard, var stor stas å få utgitt. Min første billedbok, “Krusedullen” som kom omtrent samtidig, og som jeg snekret sammen ilag med Simon Stranger og Geir Nummedal er også svært spesiell for meg, for ikke å snakke om “Bud and the Nameless Potato” som jeg selv skrev og tegnet og fikk utgitt i Sør-Korea i starten av karrieren.

Siden har det vært flere høydepunkter, men for mange å nevne her, da det til sammen vel har bikket over 100 utgivelser så langt, tror jeg. Har mistet tellingen. Men det har vært gøy å få brukt nye stiler i ulike prosjekter de siste par årene, blant annet i flere redaksjonelle sammenhenger og i de nye utgavene av Ordriket.

Hvis du kunne velge helt fritt: Hva hadde vært ditt drømmeprosjekt?

Det endrer seg stadig, men å skrive og tegne et eget prosjekt igjen står høyt på plakaten. Så vi får se hva som skjer.

Hvor kan man se mer av eller finne ut mer om arbeidet ditt?

https://www.instagram.com/zeivin/

Bestill vurderingseksemplar av Ordriket