Caseundervisning i businessfagene i videregående skole
Skrevet av: Kåre Håkonsen, forfatter av Vekst og Oppstart
Med «businessfag» tenker jeg på entreprenørskap og bedriftsutvikling, markedsføring og ledelse, og næringslivsøkonomi. Undervisningen i disse fagene har fellestrekk. Det blir lagt vekt på at teorier og metoder skal brukes i virkelighetsnære situasjoner. Dette kan selvfølgelig skje i en kort oppgave, men som oftest er det nyttig for elevene å prøve å bruke metodene og teoriene i en større sammenheng.
Case brukt i undervisningssammenheng gir elevene muligheter til å prøve ut sin egen forståelse og kunnskap i situasjoner som er tilnærmet realistiske.
Hva er caseundervisning?
Caseundervisningen tar utgangspunkt i virkelighetsnære problemer eller krevende situasjoner som er beskrevet ved hjelp av tekst og annen informasjon. Elevene forbereder seg i forkant, og for å løse problemene eller komme videre i den krevende situasjonen må de analysere informasjonen i casen, bruke metoder og teorier fra pensum og resonnere seg frem til et løsningsforslag.
Caseundervisning har lenge vært i bruk innenfor fag som juss og sosiologi. I businessfagene ble den først tatt i bruk ved Harvard Business School i USA i 1960-årene. Senere har de fleste forretningsrelaterte utdannelser tatt i bruk denne metoden.
“Min erfaring er at mange elever som velger businessfagene, mangler grunnleggende forståelse av hva bedrifter er, og hvordan de fungerer.”
Dybdelæring
Kunnskapsdepartementet definerer dybdelæring som det å «gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre» (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/dybdelaring/, 11. september 2019).
Caseundervisning er skreddersydd for å fremme forståelse av sammenhenger og bruke lært kunnskap i ukjente situasjoner – alene eller sammen med andre.
Bedrifts- og næringslivskunnskap
I tillegg til at caseundervisning bidrar til utvikling av dybdelæring, har det også en annen styrke. Min erfaring er at mange elever som velger businessfagene, mangler grunnleggende forståelse av hva bedrifter er, og hvordan de fungerer. Da hjelper det på den generelle forståelsen når de må sette seg inn i ulike situasjoner og utfordringer for bedrifter, og finne ut hvordan de kan løses.
Er det enkelt å bruke case i undervisning?
Svaret er både ja og nei. Case kan være enkle, for eksempel hentet fra nyhetene. I min undervisning bruker jeg for eksempel både Norwegian og Kolonial.no som enkle case. Elevene får anledning til en kort forberedelse, som regel et Google-søk på de siste nyhetene og en rask lesning av årsrapporten, før vi har en samlet diskusjon om utviklingen i bedriften. Diskusjonen knyttes til de kompetansemålene som er aktuelle akkurat da. På denne måten kan tungt teoristoff enkelt relateres til reelle bedrifter som elevene i større eller mindre grad allerede kjenner til.
Men for å dra full nytte av caseundervisning er min erfaring at det beste er en case som er spesielt utviklet for å dekke mange kompetansemål. En slik case kan bestå av selvskrevet tekst, tabeller med data, bilder og lenker til annen informasjon. Denne typen caser er krevende å lage. De må ha en troverdig historie, og teksten må utformes slik at de ønskede kompetansemålene dekkes. Ekstra informasjon, for eksempel situasjonsanalyser, økonomisk informasjon, informasjon om markeder og målgrupper og andre typer vedlegg, må lages og kontrolleres mot teksten i casen, slik at det er sammenheng. Til slutt må casen testes på elever, slik at man vet at den fungerer.
Lærerens rolle
En annen utfordring ved caseundervisning er lærerens rolle som leder av casediskusjonen. Dette kan være krevende fordi elever ofte foretar analyser og gjør resonnementer som ikke fører videre mot en løsning. Da må læreren styre diskusjonen tilbake på rett spor, samtidig som man ikke demotiverer elevene fra å delta i videre diskusjon. Dette krever forberedelse fra lærerens side. Læreren må både kjenne casen til bunns og ha tenkt gjennom hvilken utvikling man ønsker i casediskusjonen, og hvilke feilspor diskusjonen lett kan havne på.
Alt i alt kan bruk av case i undervisningen være krevende for læreren, men det gir elevene en mulighet for bedre å forstå hvordan bedrifter fungerer, og for dybdelæring. Derfor er det som regel vel anvendt tid og ressursbruk i undervisningen.
For den som ønsker seg mer kunnskap, finnes det dessverre få kilder å gå til som spesifikt omhandler bruk av casemetoden i videregående skole. Kanskje må lærere som har erfaring med caseundervisning, begynne med å dele denne kunnskapen med andre?