Har du hørt om "Office table" bøker?
Av: Monna Nordhagen
Har du hørt om «Office table» bøker? Det har ikke vi heller, men så fikk vi plutselig en pris for å ha skrevet en.
Da vi begynte arbeidet med Raketter og rebeller. Strategi for ledere og andre som vil bygge merkevarer folk bryr seg om, hadde vi en idé om en krysning mellom fagbøker og «Coffee table» bøker. Dette er på mange måter standardoppskriften på hvordan man skaper noe nytt: Man tar utgangspunkt i noe alle kjenner til, og så vrir man på det, slik det forklarer det som er nytt. Noen eksempler er da Ryanair sa at de drev «flygende busser», eller hele hurven av oppstartsselskaper som for noen år siden skulle være «Uber for ett eller annet».
Så da vi fikk gull i lærebokkategorien på Grafills prisutdeling Årets vakreste bøker, var vi selvsagt kjempestolte, men også overrasket over at det var juryen som ga tankene våre et navn. Det er liksom vi som skal være merkevareekspertene. Men der, i begrunnelsen, kom det vi hadde tenkt, men ikke satt navn på:
Om vi dermed har laget en ny type fagbøker, skal ikke være sagt, men tanken om å ha et navn på fagbøker som også er egnet for å ligge fremme og bla i, er god. Det finnes sikkert mange flere enn vår allerede, men de sees på som alle andre bøker i den store fagbokkategorien.
Dermed må vi, hvis det skal finnes en slik underkategori av fagbøker, gi den litt mer substans. Før vi kan skille en vanlig fagbok fra en skrivebordsbok, er vi ikke i mål. Her er vårt første forslag til hva bøker må inneholde for å fortjene denne betegnelsen:
Boken må være en skikkelig fagbok med alt det innebærer av substans, form og prosess. Læringsutbyttet, enten det er snakk om teori eller praksis, må være bokens hovedhensikt, og som en konsekvens må det faglige innholdet stå i førersetet. Bildebøker eller kunstbøker hvor det faglige spiller birollen, holder altså ikke.
Den må inneholde illustrasjoner, bilder, infografikk eller annet som gleder øyet. Kanskje vi skal legge listen høyere enn det som er nødvendig for å illustrere poenger? Kanskje bør det være noe som fanger leseren og inviterer ham eller henne til å bla i boka av flere grunner enn det faglige?
Det må være mulig å lese boken etter eget behov – forfra og tvers gjennom, ved å bla og hoppe inn i noe som ser interessant ut, eller ved å slå opp noe som leseren har bruk for der og da.
Kanskje en skrivebordsbok også bør ha noe ekstra som feirer innholdet og det visuelle utover boken i seg selv? Kaffebordsbøker har for eksempel ofte utbrettssider. Kanskje bør vår type bøker ha en plakat, et postkort eller liknende. Fagbøker har jo i dag ofte en «canvas» eller modell som kan lastes ned til eget bruk, sjekklister eller annet som skal hjelpe leseren med å bruke bokens innhold i hans eller hennes daglige virke.
Da vi laget boken, tenkte vi imidlertid ikke på noe av dette. Vi hadde ingen erfaring verken med å skrive, designe eller produsere bøker. Jeg tror Raketter og rebeller fant sin form fordi den er unnfanget i et designbyrå, basert på praktisk jobbing med kunder. Vår hverdag er ekte oppgaver som må løses, og merkevareplattformer og ‑strategier som må virke. Hver dag kjenner vi på at teori, metode og modeller ikke automatisk kan omsettes i praksis. Vi hadde derfor over 15 års erfaring med de modellene vi har brukt lengst, og et par år med de nyeste. Og vi har erfart når folk er med, og når de faller av. Vi vet at det er en hårfin balanse mellom teori og praksis. Med for mye teori og praktiske mennesker som skal løse ekte problemer, mister man konsentrasjonen, og med for lite teori blir spørsmålene og svarene som kommer, for grunne, for generelle og for åpenbare. Med boken fikk vi anledning til å jobbe enda mer tverrfaglig enn vi pleier, fordi fremdrift og budsjetter oftest setter begrensninger for tverrfaglige diskusjoner om hva som fungerer best.
Det var ett element til som spilte inn, og det har nok vært utslagsgivende for at boken ble som den ble. Da snakker vi om kombinasjonen av overskuddskreativitet – fagbøker står jo ikke i stillingsbeskrivelsene våre – og den direkte nytten vi ville få i jobben hvis resultatet ble bra. Gjennom hele prosessen har vi hatt en litt naiv tilnærming. Vi har spurt folk om de syntes en bok om metode var en god idé. Derfor tok vi blåøyd med to kapitler rundt til forlagene, og vi har spurt kunder om de vil dele tankene sine i boken vår. Vi trodde dessuten vi var ferdig et halvt år før vi var det. For å nevne noe. Og ved hver bøyg har noen rukket opp hånden og blitt med i dugnaden, og dermed både bidratt med fremdrift og energi til de av oss som var litt matte i luggen. Jeg har mange ganger lest om hvor vanskelig det er å samarbeide om et åndsverk, men dette har ikke vært en av de gangene.
Hvis jeg hadde trodd på det, hadde jeg sagt det var god karma – altså både boken, prisen og den nye kategorien skrivebordsbøker. Om Raketter og rebeller i tillegg klarer å hjelpe alle som bygger merkevarer i dag, med å lykkes, gjenstår å se.
Monna Nordhagen er en av forfatterne av Raketter og rebeller, som nylig fikk gull i kåringen av årets vakreste bøker.