Barnekonvensjonen fyller 30 år
20. november 1989 vedtar FNs generalforsamling «FNs konvensjon om Barnets rettigheter», også kalt barnekonvensjonen. Veien frem til å sikre barns rettigheter har vært lang og farlig, og ennå er vi ikke helt i mål. Hvorfor er barnekonvensjonen fortsatt like viktig i dag som for 30 år siden?
Barnekonvensjonen er den internasjonale avtalen som har størst tilslutning i verdenssamfunnet. Norge har gjort den til norsk lov i 2003 og hovedprinsippene i barnekonvensjonen er også tatt inn i vår Grunnlov. Konvensjonen ble enstemmig vedtatt 20.november 1989 i FNs Generalforsamling. I år feires 30 årsjubileet i hele verden.
Bakgrunnen for arbeidet med å sikre barnas rettigheter har vært lang og kronglete. Mange som har frontet dette har gjort det med risiko for egne liv. Eglantyne Jebb, som laget verdens første barnerettserklæring døde på sin «post» i 1928, mens Janusz Korczak som var forkjemperen for barns egen rett til deltakelse i sine liv, ble gasset i hjel i Treblinka i 1942 sammen med 192 barnehjemsbarn.
Ivaretar ikke vår plikt
Ivaretakelse av barnas rettigheter er like aktuell i dag som de var i barnets århundre. Norge og mange andre land kritiseres av FNs barnekomité for manglende evne til å ivareta barn, unge og deres familier når spørsmål som angår barna skal ivaretas. Plikten til å gjøre konvensjonens prinsipper kjent for både voksne og barn er ikke godt nok ivaretatt.
Barnekonvensjonen – ofte benevnt som barnas grunnlov, er ikke pensum i viktige læreplaner i skolen. Konvensjonen er ikke fast pensum i profesjonsutdanninger i Norge. Det er derfor ofte tilfeldig hvilken kunnskap som legges til grunn når man skal anvende prinsippet om barnets beste i handlinger som angår barn. Forståelsen av at både arbeid med planer og budsjett i kommuner, utmåling av bistand fra NAV og tilbud til voksne i voksenpsykiatrien - blant annet - kan angå barn i høy grad, er mangelfull.
Snarere enn å lete etter hva som kan angå barn, kan man like gjerne stille spørsmål om det er noe vi arbeider med som ikke angår barn og unge.
Barnekonvensjonen i praksis
Den nye boka Barnekonvensjonen i praksis er aktuell som aldri før og tar i jubileumsåret opp viktige sider av plikter som følger av barns universelle rettigheter – også i verdens rikeste land, Norge. Boka behandler svært mange sider av barns rettigheter, både gjennom beskrivelser av hvordan det internasjonale regelverket rundt konvensjonen fungerer, om de generelle prinsippene og på mange viktige arenaer. Boka inneholder også en egen historie forfattet av en ungdom om ungdoms rett til medvirkning, gjennom slagordet «Ingenting om oss uten oss».
Det er nå 30 år siden konvensjonen ble vedtatt, men vi har fortsatt en lang vei å gå for å sikre at barn og unge ivaretas i alle deler av sitt liv – i barnehagen, i skolen og under utforming av tjenester til de som har særlig behov for det. Kanskje vil denne boka være et viktig bidrag til økt forståelse av hva barnas rettigheter krever av oss alle – uansett hvilken rolle vi har overfor barna som nå vokser opp.
Eivind Pedersen er nasjonal koordinator for Sjumilssteget, som jobber for å få saksbehandlerne i fylkesmannsembetene og kommunene til å bruke barnekonvensjonen aktivt i all saksbehandling som angår barn og unge.
Barnekonvensjonen i praksis – fra barnets behov til barnets rettigheter av Elise Kipperberg, Julia Köhler-Olsen og Eivind Pedersen (mfl.) ble utgitt høsten 2019. Målet med boken er å oppfordre til å ta Barnekonvensjonen i bruk i praksis i alle instanser som forholder seg til barn og unge.