General Munthes eventyrlige historie
Av: Anette Basso, KODE
Johan Munthe (1864–1935) levde et uvanlig liv i en dramatisk tid. Jorunn Haakestad, som har skrevet boken Porselen og revolusjon, forteller mer om bergenseren som ble general i Kina, og som donerte tusenvis av kinesiske kunstgjenstander til museet i hjembyen.
Forfatteren Jorunn Haakestad
Johan Munthe ble født i Stølegaten i Bergen i 1864. Han mister faren sin, som var kjøpmann, som elleveåring. Da sendes han til Oslo til onkelen sin, og han får en høy allmenn og militær utdanning. Som ung mann reiser han ut og blir ansatt i det kinesiske tollvesenet, for senere å bli general i den kinesiske hæren.
– Det var en tid med ytre og indre spenninger i Kina. Jeg skriver om vestmaktenes inntreden og inntrengen, handel og tyverier, keiserdømmets fall og religiøse strukturers sammenbrudd. Tittelen Porselen og revolusjon viser til disse omveltningene, forklarer Jorunn Haakestad.
“Når det over 2000 år gamle keiserdømmet kastes i 1911, står Munthe midt i dramatikken”
Når det over 2000 år gamle keiserdømmet kastes i 1911, står Munthe midt i dramatikken. Han var blitt en nær venn av den første presidenten Yuan Shikai, og Munthe ble en del av hans rådgiverstab i Republikken Kina. Senere følger borgerkrig, før den kommunistiske revolusjonen i 1949.
Livet bak medaljene
Mye er allerede kjent om Munthe, og Porselen og revolusjon handler først og fremst om hans historie. Men Haakestad mener det finnes en annen fortelling enn den vi kjenner fra før. – Jeg ville bli kjent med Munthe. Han var som kjent general i Kina og også senere bankdirektør. Jeg ønsket å se bak medaljene, og i min bok er det samleren, kunsthandleren og den religiøse grubleren vi møter, sier hun.
– Jeg skriver blant annet om hvordan Munthe endte sitt liv i Beijing som en religiøs vegetarianer som sang salmer og leste poesi om ettermiddagene – også sine egne små dikt som han hadde skrevet gjennom årene.
Vi kommer nær innpå hovedpersonen i boken. Porselen og revolusjon er unik i sin bruk av brevene som finnes etter Munthe.
“Jeg ønsket å se bak medaljene, og i min bok er det samleren, kunsthandleren og den religiøse grubleren vi møter”
– Vi har 80–90 brev fra Munthes hånd, som han har skrevet til venner og andre kontakter gjennom 30–40 år. Brevene inneholder observasjoner og refleksjoner over hendelser i verden og dagliglivet. Slik kommer vi tettere inn på ham som person – jeg har brukt relasjonene hans til å forstå ham, sier Haakestad.
Samleren
Munthe samlet systematisk og sendte gjenstander til Bergen fra 1907 til sin død i 1935. Malerier, skulpturer, gjenstander av metall, porselen, jade, lakkarbeider og tekstil er noen av objektene i Kina-samlingen. Denne samlingen tilhører i dag KODE og består av over 4500 østasiatiske gjenstander, og 2000 av dem kom fra Munthe.
– Hele denne gruppen med gjenstander er det vi i Vesten kaller kunsthåndverk og kunstindustri. Materialet kommer fra hele det gamle Kina og spenner over en periode på 3500 år, opplyser Haakestad.
Hvorfor samlet han?
“Å samle er et kjærlighetsarbeid, og den som ikke har kjærlighet til arbeidet, får det aldri til”
– Å samle kunst var en inngang til rikdom, og det var status. Vi vet at han ble stimulert av museets direktør Bøgh til å samle og inspirert til å være et samfunnsmenneske. «Å samle er et kjærlighetsarbeid», skriver han til Bøgh, «og den som ikke har kjærlighet til arbeidet, får det aldri til».
Dramatikken fortsetter
Boken slutter ikke ved Munthes død. Den går videre til arven etter ham og samlingen ved KODE. Haakestad forteller også historiene som omgir samlingen, blant annet om hvilke gjenstander som er originale og ikke, og berører innbruddene ved KODE 1 i 2010 og 2013.
– I 2010 raserte tyvene utstillingen med temaer fra Munthes samling, og i 2013 fikk de med seg 22 av museets ypperste kinesiske gjenstander i jade og porselen, sier hun.
Haakestad er tidligere direktør ved Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum og har arbeidet tett på Kina-samlingen i flere tiår.
– Jeg hadde konservatoransvar for Kina-samlingen. Da KODE 1 etter tyveriet i 2013 stengte dørene for oppussing, fikk jeg anledning til å fordype meg i historien om Munthe, sier hun.
I dag arbeider KODE med forskning på Kinasamlingen og får stadig besøk av eksperter på kinesisk kunst og kunsthåndverk fra hele verden. Museet tar også sikte på å åpne en ny utstilling på KODE 1 i løpet av 2018–2019.
Men først kommer altså boken om opphavsmannen, Johan Munthe:
– Jeg håper det blir en god leseopplevelse, med mye kulturhistorie og litt dramatikk, avslutter Jorunn Haakestad.
Boken Porselen og revolusjon er utgitt både på norsk og på engelsk.
Dette intervjuet ble først publisert i tre deler på KODEs Facebook-side. Intervjuet er noe forkortet og redigert.
Porselen og revolusjon ble lansert 11. februar på KODE 1 i Bergen, med en samtale mellom forfatter Jorunn Haakestad og KODE-direktør Petter Snare. Hele arrangementet ble strømmet, og du kan se det i opptak her.