Koding - med penn og papir
Foto: Kobu Agency på Unsplash
Av: Gudrun Kringlebotn
101 digitale grep, av Tor Arne Wølner, Kåre Kverndokken, Mette Moe og Henriete Hoga Siljan
For mange kan koding virke stort og komplekst å sette seg inn i. Vi gir deg oppskriften som gjør det overkommelig - både for lærere og elever.
Hvordan lære elevene å kode? Det er ikke så vanskelig som en skulle tro, og man trenger ikke engang en datamaskin for å komme i gang. Nederst i denne saken har vi samlet en rekke tips fra boka 101 digitale grep. Men først:
Hvorfor bør barn lære seg å kode?
Barn og unge har behov for å forstå hvordan teknologien fungerer, og hvordan teknologien påvirker oss. De må også opparbeide seg kunnskaper og ferdigheter til å kunne bruke og utvikle nye teknologier i et samfunn og arbeidsmarked som utvikler seg fort.
Arbeid med koding utfordrer elevene med ulike problemstillinger som bidrar til kritisk tenkning og resonnering. Det gir også elevene mulighet til å bruke sin kreativitet og fantasi til å skape noe digitalt ved å omsette en idé til en handling.
Grunnleggeren av Lær kidsa koding, Simen Sommerfeldt, forklarer det slik:
“Vi lever i en digital verden der omtrent alt som skjer rundt oss styres av dataprogrammer. Vi har aldri vært omgitt av så mange datamaskiner som nå.
Å kunne lage eller skjønne hvordan programmer virker bør derfor være en elementær kunnskap – omtrent som sløyd har vært til nå. Ikke alle skal bli programmerere, og ikke alle skal bli snekkere. Men vi må gi folk mulighet til å forstå verden rundt seg, og fikse enkle ting hjemme eller på jobb.”
Lær koding på 1-2-3!
Grepene nedenfor viser forslag til hvor det kan være lurt å starte, og hvordan vi kan legge til rette for en progresjon som gjør elevene i stand til å skape programmer selv.
Introduser koding og algoritmisk tankegang: Start med vanlig penn og papir. Undervisningsmateriale finner du her, eller ved å søke på “happy maps coding” eller “coding unplugged”.
Tips: I stedet for å flytte en brikke eller lignende på papir, kan en la en elev være robot og en annen skrive instruksjonene roboten må følge for å nå målet. Legg gjerne noen hindringer i veien. Dette kan være en fin måte å snakke om forskjeller og likheter mellom mennesker og datamaskiner.Etter hvert kan en gå over til å bruke en datamaskin eller et nettbrett. Finn egnede opplegg på nettressurser som Lær kidsa koding
Tips: Blokkprogrammering har gjort koding mer visuelt og er dermed mer tilgjengelig for barn og unge. Blockley er i dag vanlig og brukes i blokkprogrammeringsverktøy som blir mye brukt i skolen, se for eksempel micro:bit, Scratch, ScratchJr, Swift eller Tynker.Elevene bør få tid til å mestre et program før nye introduseres. Det kan være lurt å lære å bruke andre lignende blokkprogrammer etter hvert. Når en har lært ett, er det ofte lettere å forstå et nytt, og jo flere en behersker, jo lettere blir det.
Koding kan knyttes til ulike fagområder. Kombiner gjerne blokkprogrammering og algoritmisk tankegang med andre fagtemaer ved å la elevene for eksempel skape egne bakgrunner, historier, bevegelser, regler og bevegelsesmønster i Scratch, eller knytt det til et faglig tema eller innhold. Her kan elevene skrive historier og bruke egne bilder. Ved hjelp av blokkprogrammeringen kan elevene skape bevegelser som understøtter eller forteller historien.
Når elevene har blitt kjent med noen ulike verktøy, kan ferdighetene brukes til å skape egne og mer avanserte koder og arbeide med mer kompliserte problemstillinger.