Sidsel Tveiten vil øke helsekompetansen
Sidsel Tveiten med sin nyeste bok Helsepedagogikk 2. utgave. Foto: Privat
Sidsel Tveiten er et navn mange kjenner til. Både sykepleiere, leger, studenter, forelesere, veiledere og andre som jobber innenfor helse- og sosialfag har sannsynligvis vært innom bøker, artikler eller sitater fra Sidsel Tveiten. Men hvem er Sidsel egentlig? Hva er viktig for henne i formidling, og hvilket budskap er det hun vil fremme?
— Hvem er jeg? Dette er jo et stort og vanskelig spørsmål å svare på. Jeg er ikke den samme i alle sammenhenger, så svaret er kanskje noe kontekstavhengig.
Sidsel er født og oppvokst i Arendal, men har tilbragt det meste av sitt voksne liv på Østlandet.
— Jeg flyttet til Oslo for å ta utdanning og siden ble jeg her. Jeg har mann, en datter og svigersønn og et skjønt barnebarn, forteller hun.
Og utdanning har hun i fleng. Sidsel er utdannet sykepleier, hun har grunnfag i filosofi og en lederutdanning. I tillegg har hun både gestalt- og coachutdanning. Etter å ha veiledet fagfolk og studenter i mange år, ville hun også fordype seg i veiledning av brukere – og tok en doktorgrad som fokuserer på nettopp dette.
Kommunikasjon, relasjoner og læring
Sidsel er genuint opptatt av menneskemøter, og forteller at hun synes kommunikasjon, relasjoner mellom mennesker og læring er spennende, og dette har vært viktige interesseområder som har bidratt til å forme karriereveien hun har tatt.
“Det stimulerer og motiverer meg å møte mennesker på denne måten.”
— Jeg liker å undervise og veilede. Dette oppdaget jeg tidlig i min yrkeskarriere og det var nok derfor jeg valgte pedagogikk som spesialiseringsområde. I mange år har jeg vært så heldig å få veilede både studenter og fagfolk. Det er veldig spennende, og jeg blir aldri utlært. Det stimulerer og motiverer meg å møte mennesker på denne måten, forteller Sidsel.
Mange jern i ilden
I dag er Sidsel professor ved OsloMet – storbyuniversitet. Her underviser hun sykepleiestudenter på alle nivåer – bachelor, master og PhD. Hun har som professor også avsatt tid til forskning, hvor hennes områder i hovedsak er knyttet til kommunikasjon, veiledning, empowerment, brukermedvirkning og helsekompetanse.
— Og så er jeg jo lærebokforfatter. Jeg er opptatt av læring, hvordan man lærer og hva som skjer i læringsprosessen, legger hun til.
Det er viktig for Sidsel å formidle kunnskap på en forståelig måte. Det gjør hun gjennom undervisning, og også gjennom å skrive lærebøker.
— Jeg syns at den responsen jeg har fått på mine bøker er viktig. Jeg oppfatter at jeg «når frem» og at noen vil lese det jeg skriver. Det motiverer og inspirerer. Jeg får av og til epost fra lesere, som stiller spørsmål eller bare vil fortelle meg noe. Det setter jeg stor pris på.
Helsekompetanse – utfordringer og løsninger
I Sidsels siste bok Helsepedagogikk 2. utgave har hun fokusert på helsekompetanse og brukermedvirkning. Helsekompetanse er et nytt begrep i norsk sammenheng, det er en konsensusoversettelse av health literacy. Det kan forstås som evnen til å skaffe seg, forstå og bruke kunnskap om helse.
Det er tydelig at helsekompetanse er et aktuelt begrep, og et begrep som trenger mer oppmerksomhet. Regjeringen har lagt en strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen, og i januar i år kom den første rapporten der befolkningens helsekompetanse ble presentert.
Ifølge Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse viser rapporten at en stor del av befolkningen har problemer med å forholde seg til informasjon om helse, og at dette på sikt kan gi konsekvenser både for hver enkelt og for samfunnet som helhet.
“Jeg tror at samhandling er vesentlig for læring.”
Sidsel forteller at man i vårt samfunn i dag har tilgang på nesten grenseløs kunnskap om helse - man kan google det meste. Samtidig er det ikke sikkert at all kunnskap er kvalitetssikret, og det er heller ikke sikkert at pasienter forstår og kan bruke den kunnskapen helsepersonell formidler. Derfor har helsepersonell et stort ansvar for å bidra til at helsekompetanse utvikles.
— Helsepedagogikk er kanskje et konstruert begrep for mange. Det handler om alt som har med undervisning, veiledning og opplæring og læring når det gjelder helse. Jeg tror at samhandling er vesentlig for læring. Det betyr at den lærende selv må delta i læringsprosessen. Brukermedvirkning eller aktiv deltakelse i eget liv og egen læring er dermed kanskje det viktigste anliggende når det gjelder helsepedagogikk.
Verdien av ulik kompetanse
Gjennom sitt arbeid med veiledning, undervisning, forskning og formidling er Sidsels hovedbudskap ganske enkelt. Hun er opptatt av betydningen av å anerkjenne mennesker og å samhandle i læring.
— Jeg tenker at fagpersoner har en viktig kompetanse, og det samme har brukere (eller pasienter), men også studenter eller andre man møter i veiledning. Å legge til rette for at kompetansene flettes sammen, det syns jeg er veldig viktig. Denne sammenflettingen kan bidra til oppdagelse og læring.
Sammenflettingen av ulik kompetanse fra ulike mennesker innebærer at fagfolk må reflektere over sin egen funksjon og rolle. Sidsel mener at selvrefleksjon er et viktig anliggende i veiledning av studenter og fagfolk.
“den vet best hvor skoen trykker som har den på...”
Hun forteller at det å selv oppdage noe er en forutsetning for bevisstgjøring, og kanskje endring om det er nødvendig. Ingen kan oppdage noe for noen, man må oppdage det selv.
— Jeg liker ordtaket «Den vet best hvor skoen trykker som har den på…». Det er kanskje et uttrykk for mitt hovedbudskap.
Helsepedagogikk innbefatter alt som har å gjøre med læring, utvikling, undervisning og veiledning når det gjelder helseutfordringer. I denne andre utgaven er begrepet helsekompetanse, som ble lansert i 2019, tatt inn. At fagpersoner har kompetanse i helsepedagogikk, kan forstås som en forutsetning for at pasienter utvikler helsekompetanse og kan forholde seg aktivt til egne helseutfordringer.
