Christian Bjørn Bjerke - Hvem lager læremidlene?
Christian Bjørn Bjerke. Foto: Casper Kongstein
I denne artikkelserien møter du forfattere, illustratører og andre nøkkelpersoner bak våre læreverk. Hvem er de? Hvilke utfordringer ønsker de å løse, og hva er deres beste undervisningstips?
Fortell litt om deg selv
Først og fremst er jeg lærer. For tiden jobber jeg som førstelektor i norskdidaktikk på lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold, Halden. Jeg har jobbet mye med utvikling norskfaget nasjonalt, og ledet blant annet arbeidet med fagfornyelsen i norskfaget (LK20).
Hva motiverte deg til å bli med på Ordriket-teamet?
Jeg brenner for norskfaget og ønsker å vise elever at norskfaget kan være gøy og spennende. Jeg blir veldig motivert av tanken på at elever faktisk jobber med oppgaver vi har laget og leser tekster vi har skrevet eller valgt ut. Vi i forfattergruppen har jo våre tanker om hva som motiverer elever til arbeid i faget, og det å få muligheten til å påvirke elevenes motivasjon for faget gjennom å skrive et læreverk, det er veldig inspirerende for meg.
Hva mener du er de mest fremtredende endringene med fagfornyelsen, og hvordan har dere jobbet for å imøtekomme kravene i faget?
Fagfornyelsen innebar en del større og mindre endringer i læreplanen, og en av de større er nok fokuset på aktiv og utforskende læring. Vi fikk inn verbet «utforske» i flere kompetansemål, som indikerer at det ikke nødvendigvis alltid er elevenes sluttprodukt som er det viktigste, men like gjerne at de kan finne måter å undersøke noe på, se ting fra flere sider og undre seg og være nysgjerrige. Mange lærere har jo jobbet med disse perspektivene lenge, men nå fastslås det også tydelig i fagplanen i norsk at det skal være en del av faget. Dette setter krav til læreverket, vi må lage et verk som legger til rette for at elevene kan utforske faglige og tverrfaglige temaer. Dette har vi gjort gjennom tekstutvalg, oppgaver og forslag til måter å jobbe på.
Hva kjennetegner en god undervisningsøkt for deg?
Nå jobber jeg for øyeblikket i en lærerutdanning, og for min del kjennetegnes en god undervisningsøkt der at jeg klarer å lage et opplegg der der selve metoden er overførbar til skolen, men det faglige innholdet er tilpasset studenten. Da underviser jeg etter prinsippet «gjør som jeg gjør, ikke bare gjør som jeg sier». Å legge til rette for eksemplarisk undervisning i lærerutdanningen er ikke alltid enkelt, men når jeg får det til, så gir det en veldig god følelse og jeg ser at studentene får faglig utbytte av det.
Hva var den mest utfordrende delen av prosessen av å skape et norskverk for hele barnetrinnet?
Det høres kanskje rart ut, men utfordringene er kanskje også en del av motivasjonen for å lage verket. Å få være med å skape et slikt verk gir en veldig fin oversikt over norskfaget som helhet, og det er veldig lærerikt. Utfordringene ved å lage Ordriket har helt klart gjort meg til en sterkere fagperson, og det har vært veldig givende. Men hvis jeg skal peke på noe som har vært vanskelig, så er det kanskje tidsbruken. Å lage et slikt verk er ikke en del av stillingene til oss som jobber med det. Arbeidet foregår på fritiden, i tillegg til vanlig jobb. Det har blitt sene kvelder og lange netter. Men det har definitivt vært verdt det.
Hva var det mest givende under prosessen?
Det har vært veldig givende å treffe lærere som bruker eller vurderer å bruke Ordriket. VI har vært mye rundt å skolebesøk, og vi har holdt kurs og arrangert konferanser. Da har det alltid vært givende å snakke med de som jobber med verket i praksis. Mange har vært veldig fornøyde, men ingen læreverk er perfekte, og konstruktive, kritiske tilbakemeldinger fra lærere har vært med på å forbedre Ordriket gjennom de årene vi har jobbet med det.
Hva liker du best med Ordriket?
Jeg tror det må være tekstutvalget og hvordan verket legger til rette for lesemotivasjon, leseglede og lesefellesskap i klassen. Gjennom måten verket legger til rette for tilpasset leseopplæring kan elevene være sammen om leseopplevelser, det mener jeg er veldig viktig.
Hva håper du Ordriket bidrar til?
At elevene kan se at norskfaget kan være spennende, morsomt og at man i norskfaget har lov til å utfolde seg og være kreativ.
Dine tre beste undervisningstips?
Jeg brenner selv veldig for fysisk-aktiv læring. Elever lærer best ved å gjøre og ikke ved å få ting forklart, og det å kjenne læringen på kroppen og jobbe med kroppen, det har jeg veldig tro på. Dramafaglig metodikk og metodikk fra kroppsøvingsfaget er noe jeg alltid har blandet inn i min egen undervisning, uansett alderstrinn. Jeg tror veldig på at når elever gjør ting sammen, så legges det grunnlag for godt læringsmiljø som igjen er en forutsetning for læring. Det var kanskje ikke tre tips, men det er nå en gang det jeg tror på og som jeg selv mener å ha sett fungere.