Om å diskutere med dem som er enige med deg — Fagbokforlagets nettmagasin

Ville hele sesongen til Sheffield United vært annerledes om den teite mållinjeteknoligien hadde virket i sesongens første kamp og de ikke ble snytt for det målet? Det mener jeg (Marius; redaktøren som skriver disse lange ingressene). Og overraskende nok mener de av mine venner som også er litt ekstra glade i «the blades» akkurat det samme. Det kan selvsagt være fordi vi er mer observante, gløggere og generelt bedre mennesker enn de som mener at Sheffield United hadde ett triks i ermet sesongen før og straks alle forstod trikset var det over, ut og nedrykk. Det kan også være at vi alle mener det samme fordi vi er i samme boble.

Og det er bobler Anine Kierulf skriver om i denne teksten, inspirert av arbeidet til Cass R. Sunstein som vant Holbergprisen i 2018. Med internettet og algoritmer som sømløst leder deg til den kroken der du vil finne meningsfeller og trives best, har bobledannelsen blitt mer intens. De som misliker miljøpartiet de grønne, vil for eksempel raskt få forslag av Facebook om å bli med i en av de store gruppene på Facebook der meningsfeller florerer.

Slik skapes ekkokammer og den offentlige samtalen blir mindre åpen og opplyst. Kierulf tar oss i denne teksten med inn mellom boblene med skarpe observasjoner og champagnebobler i glasset.

Vi er nemlig slik skrudd sammen at vi lettere tar til oss informasjon som bekrefter det vi allerede mente, uansett om det var feil.

Forfatter Anine Kierulf
Foto: Marius Guldbranson Nordby

DISKUTER DEG DUMMERE

Av Anine Kierulf

Hva skjer med demokratiet når nettet bobler over?

Forrige uke diskuterte et solfylt Bergen seg klokere. Den amerikanske jusprofessoren Cass R. Sunstein fikk Holbergprisen, og hadde med seg et knippe ulikt tenkende kolleger.

Holbergsymposiet 2018, «Demokrati og sannhet», fant sted i beste holbergske ånd med opplysningsidealene og tiltroen til den menneskelig-velvillige rasjonalitet i sentrum. Med forskjellige utgangspunkt ville Sunstein, optimismeforsker Tali Sharot, åpent-internettforkjemper Lawrence Lessig, kulturøkonom Tyler Cowen og USAs tidligere FN-ambassadør Samantha Power gjøre hverandre og oss klokere. Jeg tror vi ble det.

Ofte diskuterer vi oss imidlertid dummere. Primært fordi vi trives så godt med fotballgjengen eller Facebook-vennene våre at det er dem vi diskuterer med.

Der deliberativ demokratiteori vektlegger hvordan gruppediskusjoner ikke bare ivaretar demokratisk deltagelse, men også kan føre til gode, omforente løsninger, er atferdsforskningen opptatt av hvordan kombinasjonen av våre fordommer og gruppedynamikk også kan føre oss til dårligere og mer lukkede syn på hva som er sant og bra.

Vi er nemlig slik skrudd sammen at vi lettere tar til oss informasjon som bekrefter det vi allerede mente, uansett om det var feil. Opplysninger om det motsatte avskriver vi, selv når de er riktige. Har vi et særlig motiv for å tro på noe, gjør vi helst det – uten å stille motspørsmål. Som at et glass champagne hver dag motvirker demens. Eller at dommeren er partisk når han dømmer en tvilsom offside mot vårt favorittlag, men ikke når han gjør det samme mot erkerivalen.

Da er det ikke rart at vi stimler sammen med folk som mener mye av det samme som oss. Man kunne optimistisk tenke (jeg fikk bekreftet at jeg er for optimistisk på vegne av det jeg gjerne vil tro) at vi sammen med likesinnede ville moderere oss, siden vi diskuterer åpent og tillitsfullt med dem. Men det gjør vi ikke. Vi ender alle med å tro enda mer, og mer ekstremt, på det vi allerede tenkte. Vi blir kollektivt mer overbærende selv med åpenbart svake resonnementer. Vi har det med å følge første taler (selv om vi vet at hun ofte snakker før hun har tenkt seg om), og jo flere som nikker, jo mindre lyst får vi til å være den som sier imot.

Før diskusjonen trodde vi kanskje bare litt på totalfredning av ulv eller nødvendigheten av strengere straffer, etterpå tror vi det veldig. Og vi tror det enda sterkere hvis det finnes en «fiende»-gruppe som mener det motsatte.

Sunstein har bekymret seg over hvordan et bobleskapende internett – og nå særlig sosiale mediers ekkokamrende algoritmer – akselererer effektene av våre fordomsbaserte, gruppeforsterkede feilslutninger. Når så mye av vår felles samtale foregår nettopp i sosiale medier, er det en betydelig utfordring. Vi får ikke den «åpne og opplyste offentlige samtalen» som ytringsfriheten forutsetter, og uten den, intet reelt demokrati.

Hvordan skal vi så vikle oss ut av denne demokratiforurensende bobleplasten? Kunnskapstilførsel hjelper, men er ikke nok. Selv grundige studier som viser det motsatte av det vi mente, kan faktisk virke stikk mot sin hensikt. Trodde du at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen? Sjansen er stor for at den dokumenterte redegjørelsen du leste om at dette var feil, gjorde deg enda mer overbevist om at de hadde slike våpen. For hvorfor skulle noen bruke krefter på å overbevise deg om det motsatte hvis det ikke nettopp stemte, egentlig?

Det som kan hjelpe, er at flere av våre likesinnede ser gleden ved å sprekke noen av våre felles plastbobler innimellom. Når de, overraskende, sier noe annet enn det som følger av gruppedynamikken, lytter vi mer oppmerksomt. Eller de sier det motsatte av det de kunne ha god grunn til å si. En Jonas-heiende Ap-representant som fremholder Erna som en bedre statsminister, for eksempel. Eller noen fra utenfor boblen din som likevel lytter til deg, og diskuterer på dine premisser. Og forklarer hvorfor de mener noe annet enn deg.

De som har andre syn enn vennene sine, må tørre å lufte dem. Og de som har kunnskap, må dele den, men på spiselige måter. Selv dersom universitetene våre hadde tatt sin lovfestede folkeopplysningsplikt på alvor, ville det å popularisere forskningsfunn altså ikke være nok. Forskerne måtte deltatt i debatten, og ikke bare forsvart, men forklart funnene sine.

Vil vi ha demokrati, har vi alle et ansvar for å motvirke bobler. Bortsett fra champagnebobler, da. De har faktisk noen helsemessig gunstige effekter – det er jeg ganske sikker på.

Denne kronikken ble opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 15.06.2018, og er siden også utgitt i boken Rett frem, Fagbokforlaget i 2021.

Vil du lese mer? Bli med på en reise i jusens vidunderlige verden med Anine som guide, gode eksempler og knusktørre ordspill i boken Rett frem. Her har vi samlet flere av Anines tekster om ulike emner.