- Jeg tror at grunnen til at en del barn og unge ikke forteller hvordan de har det er at de ikke helt vet hva de skal si. Det kan også være at de ikke alltid vet at det de opplever er krenkende eller ulovlig.

Psykisk helse

Vi hører til stadighet om barn og unge som presser seg for hardt og som blir utbrent, om barn og unge som blir mobbet og sjikanert, som utsettes for seksuell trakassering, som lider av depresjon, som er ensomme. Skolen har fått et mye større ansvar med å avdekke og håndtere barn og unges psykiske helse. Det er ofte lærerne som ser symptomene på at noe er galt først.

Folkehelse og livsmestring er en del av den nye læreplanen og skal være et tverrfaglig tema som skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.

Men hvordan kan man få barn og unge til å snakke om det som er vanskelig?

Vi har tatt en prat med forfatteren som har skrevet serien Livsmestring.

Samtale med Janne

Janne Aasebø Johnsen er adjunkt med tilleggsutdannelse i psykososialt arbeid med barn og unge, forfatter og dramatiker. Hun holder for tiden på å studere master i psykososialt arbeid og jobber som prosjektleder på Senter for Livslang Læring på Høgskolen i Innlandet, samtidig som hun skriver både fag– og skjønnlitterære bøker.

Janne har skrevet 14 bøker for barn og unge og 9 skuespill siden hennes første bok ble utgitt i 2004. Hun har et brennende engasjement for barn og unge, og ønsker at flest mulig skal få vite om disse bøkene.

Hva inspirerte deg til å skrive denne serien?

- Det er mange grunner til at jeg har skrevet denne serien. Det er både personlige og faglige grunner, men i bunn og grunn handler det om at jeg er opptatt av barn og unges oppvekstmiljø.

- Jeg er lærer, forfatter og dramatiker. Jeg begynte i min første lærerjobb i 1995 og har jobbet på alle trinn på barneskolen. Etter hvert ble jeg sosiallærer og blir klar over at det er en del tema og områder det ikke finnes så mye litteratur på. Jeg brukte derfor tid på å finne ut hva disse temaene egentlig handler om.

- Etter å ha vært sosiallærer og rådgiver i noen år fant jeg ut at jeg ville studere videre og jeg holder nå på med master i psykososialt arbeid med barn og unge. Det vi lærer på studiet forsterker mitt inntrykk av at de temaene jeg behandler i livsmestringsserien i liten grad snakkes om av lærere i norske klasserom.

- En annen grunn til at jeg skrev serien er at folkehelse og livsmestring er ett av tre tverrfaglige tema i den nye læreplanen som skal tre i kraft fra høsten 2020 og da er bøkene en måte å kunne behandle dette på i skolen.

- Personlig er jeg opptatt av at barn og unge ikke forteller om hvordan de har det, men jeg forstår det veldig godt fordi jeg var en av dem som ikke sa fra. Jeg har gjemt deler av min erfaring og det jeg er opptatt av i alle bøkene.

Hvem er serien laget til?

- Serien er skrevet for elever og lærere på ungdomstrinnet, men så viste det seg at bøkene kan brukes på alle nivåer fra 6. klasse og ut hele høgskolesystemet. I høgskolesystemet er det aktuelt for alle studier som har fokus på barn og unge.

Hvorfor valgte du språkformen som er i bøkene, at linjene er satt opp i diktform?

- Jeg har forsøkt å finne en form på bøkene som kan gjøre at de kan være allmenngyldige, slik at flere kan kjenne seg igjen i dem og kanskje det kan åpne døra inn til ordene.

Dette innebærer også at de tre kategoriene har helt ulik form.

Hvordan kan serien være til hjelp for voksne som skal arbeide med barn?

- Jeg tror at grunnen til at en del barn og unge ikke forteller hvordan de har det er at de ikke helt vet hva de skal si. Det kan også være at de ikke alltid vet at det de opplever er krenkende eller ulovlig.

- Oppdiktede historier kan derfor gi mulighet til å snakke om og reflektere over ulike tema uten at det blir personlig i første omgang. Bøkene kan også gi voksne mulighet til å fortelle om hva som er lovlig og ulovlig, greit eller ikke greit.

- Det aller viktigste voksne må tenke på før de introduserer disse bøkene til barn eller elever er at de må sikre at barn og unge har noen å snakke med hvis dette er et tema de ønsker å drøfte videre.  

Hvordan kan bøkene bidra til å skape dialog om følsomme tema i klasserommet?

- Bøkene kan bidra til dialog om følsomme tema fordi det er oppdiktede historier. I klasserommet kan vi snakke om andre. Hva vi tror de føler, tenker og hvordan de kan oppleve sin egen situasjon.

Hvilke tips har du for å få elever mer engasjert i lesing, og kanskje skriving, for å sortere egne tanker og følelser?

- Jeg bruker skriving til å sortere tanker og følelser. Det har jeg lært gjennom å gå på utallige skrivekurs. Det viktigste vi gjør der er å bruke kreative skriveøvelser og spesielt friskriving.

• Skriv det du tenker når du hører dette ordet …

• Skriv det du tenker når du ser på dette bildet …

• Skriv det du tenker når du hører dette musikkstykke …

• Skriv det du tenker når du hører denne setningen …

Korte økter, uten å tenke på skrivefeil og tegnsetting. Jeg begynner alltid en time med å lese høyt fra en bok og da får ofte elever lyst til at jeg skal lese videre eller de blir inspirert til å lese videre selv.

Livsmestringsserien består av følgende bøker:

1. Janus: En historie om kulturkonflikt

2. Toget: En historie om ensomhet

3. Vinduet: En historie om barnefattigdom

4. Ballongen: En historie om seksuell orientering

5. Den blå boksen: En historie om seksuelle overgrep

6. Det sorte teppet: En historie om sorg og død

7. Villdyret: En historie om de vanskelige barna

8. Flyttebyrået: En historie om skilsmisse

9. Ord: Em historie om mobbing

10. (Lille) Speil: En historie om selvskading

11. Det hvite huset: En historie om omsorgssvikt

12. Den røde ryggsekken: En historie om selvmord, depresjon og angst